Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De signala jeg har mottatt fra lærere og lektorer den siste tida viser at mange er lite fornøyd med de tiltaka (eller mangel på tiltak) skoleminister Guri Melby (V) har gjennomført i den videregående skolen. Kanskje har det vært vel mye fokus på barnehage og grunnskole i denne unntakstilstanden?
Vi jobber i et smitteutsatt yrke der vi vekselvis har vært på gult og rødt nivå, og utfordringene har vært store. Det er for eksempel helt innafor å undervise klasser med 30 elever i gul kode. Samtidig oppfordres vi av myndighetene til å begrense den sosiale omgangen og treffe få mennesker generelt - slå den!
Skoleministeren har tidligere jobba ei kort tid i klasserommet. Hun slutta etter sigende som lærer fordi det var en «slitsom» jobb.
Vel – jeg kan ikke dy meg, men vil nevne at jeg har jobba i den videregående skolen i 35 år og skal holde på til jeg er 70, det vil si om 5 år.
«Slitsomt»? Kanskje ministeren bør reflektere over ordets rette betydning i den situasjonen vi er i nå?
Norsk Lektorlag jobber i forlengelsen av en akademisk universitetstradisjon. Vi har hele tida hatt et kritisk blikk på myndighetenes skolepolitikk. Utfordringene vi fokuserer på nå er smittevern i skolen: Er det forsvarlig at vi møter 3 – 4 såkalte kohorter hver dag, ofte i trange klasserom med utilstrekkelig ventilasjon. (I fremmedspråkgruppene underviser vi elever i samme klasserom fra 4 forskjellige klasser – kohort?)
«Alle» oppfordres til hjemmekontor og andre arbeidstakere har verneutstyr (pleksiglass og så videre) Er det i det hele tatt praktisk mulig å holde god avstand og være trygg i skolen med flere hundre elever?
Som tillitsvalgt mottar jeg mange tilbakemeldinger fra kollegaer som er bekymra for egen helse, elever er også redde for smitteeksponering. En kollega sa det slik: «Jeg føler jeg driver med risikosport hver dag.»
Dette uttrykker vel det meste.