I sitt nylige innlegg refererer Norsk Skogeierforbunds Per Skorge til «folk [som] på generelt grunnlag er misfornøyde med at det hogges.»

I Naturvernforbundet er vi mange som er opptatt av skog, og vi jobber konstruktivt med dette i alle landets fylker. Da er det synd at vi fortsatt må forholde seg til stråmenn som dette i debatten.

I vårt arbeid er vi i kontakt med mange som bekymrer seg for utviklingen i skogbruket, og det er et bredt spekter av mennesker – friluftsfolk, jegere, naturnytere, og til og med skogeiere. Gjennomgående er bekymringen for et ensidig fokus på lønnsomhet, på bekostning av naturmangfold, klima og friluftsliv. Flere og flere får øynene opp for at flatehogst, som er den dominerende hogstformen i Norge, går på bekostning av disse verdiene. Skogbrukets økende fokus på lukket hogst er velkomment, men faller fortsatt i skyggen av bestandsskogbruket.

Skogens rolle i det grønne skiftet er kritisk, men skognæringen må erkjenne at vi står i to kriser – en klimakrise og en naturkrise. De som eier og drifter skogen må være sitt samfunnsansvar bevisst, og ikke bare plukke bærekraftsmål der det lønner seg økonomisk. En god start ville vært å stille strengere krav til kartlegging av naturverdier, i stedet for dagens system som regelmessig utføres av folk uten biologisk kompetanse, og som fører til at viktige arter ikke registreres. Dette er godt dokumentert blant annet av NRK, og faglige rapporter viser at skogbrukets kartlegginger kan dekke så lite som 14 prosent av de viktige arealene i et område som vurderes for hogst (BioFokus 2019).

Et annet tiltak som ville kommet skognæringen til gode, hadde vært å være mer imøtekommende for kritikk både fra Naturvernforbundet og folk flest. Det å anklage folk som er kritiske til bestandsskogbruk for å ha en «Not in my backyard» – holdning, er å avfeie legitim kritikk.

«Vi skylder framtidas generasjoner et videre perspektiv» sier Skorge, og mener å tale for fellesskapets beste. For de av oss som har jobbet med natur og klima lenge er dette lett å gjennomskue. Et perspektiv for framtida som ikke inkluderer fungerende økosystemer og en levende natur er ikke en framtid vi ønsker for våre etterfølgere.