Gå til sidens hovedinnhold

Skogbruk i Norge er et viktig og riktig klimatiltak.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik vi forstår det er det bred enighet i det politiske landskapet i Norge om at skogplanting er viktig og riktig. Dette gjør også uttak av tømmer fra skogen til et riktig tiltak sett i et klimaperspektiv.

5. august leser vi på NRK sine nettsider biolog Ulrika Jansson uttale seg, der hun etter vår mening er ganske lettvint i sine kommentarer.? Vi oppfatter det som at hun bruker sin profesjon som biolog i denne saken. Derfor er det viktig å kommentere.

Ulrika Janssons påstand nr. 1; NRK skriver: «Hun mener at kun en fjerdedel av trevirket som tas ut av skogen blir treprodukter til bruk over lengre tid, og at resten av karbonet raskt finner vegen tilbake til atmosfæren.» Dette er direkte feil hvis vi ser dette i et klimaperspektiv. Det som er kortlivet bruk av trevirke, som emballasje, papir og brensel, er fornybare produkter som erstatter fossile, ikke fornybare ressurser som olje gass og kull, og gir dermed umiddelbar klimanytte. Når skogen hugges, blir det alltid plantet igjen. Dette er en del av karbonets kretsløp – og gjelder enten det er langlivete eller kortlivete produkter som tas ut av skogen.

Påstand nr. 2; «– Å hogge mer for å plante mer er ikke et klimatiltak, sier Jansson.» Dette har hun ikke faglig belegg for å si. Tar vi for oss fagkunnskapen og fakta og samtidig setter dette i en historisk sammenheng, var stående volum av skog i 1925 totalt ca. 229 millioner kubikkmeter i Norge. I 2014 hadde dette økt til 965 millioner kubikkmeter. I denne perioden på 90 år er det tatt ut over 900 millioner kubikkmeter tømmer (Kilde; NIBIO). Hvis vi tar for oss skogplantingen fra krigen og fram til i dag (de siste 76 År) er det plantet over 3 milliarder skogtrær i Norge. I hele denne perioden er det hogget skog og drevet flateskogbruk. Plantingen har sammen med skogskjøtsel ført til at volumet har 4 doblet seg for både gran, furu og løvskogen i Norge.

Påstand nr. 3; «– Den gamle skogen huser de største biologiske verdiene.» Slik vi tolker dette utsagnet, kan det bli sittende igjen et inntrykk at det er mindre gammel skog i dag enn tidligere.

Statistikken sier imidlertid at det volummessig er mer biomasse av alt, både ung og gammel skog. I skogene våre er det mer gammelskog, mer dødt virke og døende skog av alle treslag enn det var i 1924.

Dessuten er det i henhold til forskningen ikke belegg for å hevde at skogbruk i Norge de siste 100 år har bidratt til mindre/dårligere biologisk mangfold i skog.

Når det gjelder karbon lagret i jordsmonnet i de boreale skoger, vet vi for lite og trenger mer forskning. Det er en del nyere artikler fra forskningen som viser at lekkasje av karbon etter hogst ikke er så stor som vi tidligere har fryktet eller trodd. Flateskogbruk er egentlig bare en etterlikning av hva naturen sel gjør i en helt naturlig suksesjon, som når skogene brenner, blåser ned eller insektangripes; det kommer alltid ny skog etter disse «naturens flatehogster».

Vi i Skogselskapet ønsker en kunnskapsbasert framstilling av skogøkologien og bruken av skog og skogprodukter. Vi må raskest mulig ut av oljealderen og inn i den nye fornybare alderen med trevirke som en viktig fossil-erstatter. Slik kan vi bidra til å dempe effekten av klimakrisa og samtidig ta vare på det biologiske mangfoldet i skog som i økende grad trues av klimaendringer.

Kommentarer til denne saken