Gå til sidens hovedinnhold

Skjebnetid for norsk matproduksjon

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er så til de grader alvor – nå gjelder det. Bøndene og matproduksjonen er i en skjebnetid. Mange står ved et vegskille, og et kraftig inntektsløft er tvingende nødvendig. Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten tirsdag. Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger.

Det er opprørsstemning blant norske bønder nå, og vi merker det veldig godt i Innlandet. Det skyldes rett og slett en svært tøff økonomisk situasjon. Nå står Erna Solberg og Olaug Bollestad ved et helt avgjørende vegvalg: Skal norsk matproduksjon med landbruk i hele landet sakte strupes og forvitre, eller skal vi i Norge også i framtida være mest mulig sjølforsynt med mat. Vi bønder føler en sterk forpliktelse gjennom vårt samfunnsoppdrag. Men vi kan ikke betale regninger med applaus og vennlige klapp på skuldra. Erna og Olaug må innfri nå.

Kravet fra jordbruket viser en ny retning for næringa, og en start på tetting av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. Det er helt nødvendig med en snuoperasjon. Bondelaget og Småbrukarlaget har levert et krav som skal monne. Det vil gi et reelt inntektsløft for alle bønder, og det er høyst nødvendig. Vi kjenner et kraftig trykk fra bredden av våre produksjoner. Skal bonden hente enda mer av sin totalinntekt fra jobber og oppdrag utenom garden, er det matproduksjonen som vil lide.

Inntekt er overordnet for forutsigbarheten i næringa. Det er for eksempel et sug i markedet etter storfekjøtt, og forbruker merker at det er mangel på dette i butikken. Vi kan være sjølforsynte på norsk kjøtt, men det må lønne seg. Nå er det ikke god nok lønnsomhet,

Hovedtallene for kravet er som følger: For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18.700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30.000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.

Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2114 millioner kroner. Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-22 og framover.

Hvordan landbruket er utforma har betydning for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping, sjølforsyning og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge.

Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og i dag kan vi si at vi har klart å levere på det samfunnsoppdraget vi har – å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den, er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag.

Det er behov for store investeringer på mange gårder for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe. Dette er en viktig del av kravet, understreker Gjem.

Næringa skal omstille til løsdrift innen 2034, i tråd med kravene som Stortinget har vedtatt. Vi er klare for omstillingen, men bare i Innlandet trengs det 100 millioner kroner for å bygge om dagens båsfjøs til løsdrift. Da er 450 millioner for hele landet en start – og et minimum. For å unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

* Et kraftig inntektsløft til alle bønder.

* Styrking av produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene

* Økt norskandel og høyere sjølforsyning. Tydelig satsing på matkorn og grønt, og grep som øker beitebruken.

* Demping av strukturrasjonaliseringen og sikring av et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd.

* Velferdsordningene er prioritert høyt.

* Egen flerårig pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034.

* For 2022 krever jordbruket 450 millioner kroner.

Kommentarer til denne saken