Skit i OL! Det Maren Lundby nå gjør, er mer verdt enn noe metall. Det er bare å bøye seg i støvet. Igjen går Bøverbru-jenta helt i front og bryter barrierer. I dag har hun sendt en tydelig beskjed til alle unge idrettsutøvere om at det derre gullet er faktisk ikke verdt å ofre helsa for.

Maren Lundby har lyttet til kroppen og den indre stemmen, og bestemt seg for å stå over OL-sesongen. Det var selvsagt et vanskelig valg. Ikke bare fordi Lundby er hoppsportens suverene førstedame og har et historisk OL-gull fra Pyeongchang å forsvare. Men fordi totningen elsker skihopping. Helt fra hun første gang satte sine miniski i sporet i Slettumsbakken, har skihopping vært Marens lidenskap. Historien sier at på selveste julekvelden la lille Maren seg ned og gråt i unnarennet da pappa begynte å insistere på at det var på tide å dra hjem og spise julemiddag og åpne pakker.

Talentet var udiskutabelt. Så god er Maren, og så godt og engasjert snakker hun mot diskrimineringen av kvinner i hoppsporten, at de mektige herrer i så vel nasjonale som internasjonale forbund, sågar til slutt IOOC, har gått tom for argumenter mot å la kvinner få hoppe på nesten lik linje som menn. Det er en enorm prestasjon i seg selv.

Slik er Maren Lundby i en alder av 27 for lengst en pioner og et ikon i hoppsporten. Selvsagt er hun allerede en gang kåret til Årets forbilde under Idrettsgallaen. Om hun ikke skulle vinne noen premier denne sesongen, bør hun hedres med samme utmerkelse i år igjen.

Fordi unge jenter i idretten trenger gode forbilder. Ikke minst når det gjelder å ta vare på sin egen helse midt oppe i jaget etter nye rekorder. Historien, forskningen og fortellingene viser at mange mister seg selv et sted mellom ambisjonene og adrenalinrushet. Det er en kjensgjerning at i noen sportsgrener er det en fordel å ikke ha for mye kropp som skal forflyttes. I alle fall ikke om man går for gull.

Det er ikke tilfeldig at hopperne på TV ser veldig tynne ut inne i de aerodynamiske skidressene. Dette har i tillegg til talent, teknikk og trening, også med fysikk å gjøre. Hvis man vil vinne OL-gull. Og det vil man jo.

Såpass mye vet Maren Lundby om dette regnestykket, at hun ser kroppen denne gang ikke vil respondere slik at hun kan nå nye lengder. Kroppen reagerer ikke slik på trening og kosthold som den har gjort før. Og Lundby nekter å begi seg inn på de farlige «snarveiene» som kødder med både kroppen, psyken og den framtidige helsa. Hennes sunne fornuft sier at det er ikke verdt det. Og hun skjønner at det er en erkjennelse hun som OL-vinner og forbilde bør dele.

Det er så reflektert. Så modig. Så typisk Maren Lundby.

Måtte beskjeden nå ut til alle unge talenter der ute. Det er gleden ved idretten som må være motivasjon for utøveren selv. Den har Maren Lundby. Slik sett har hun vunnet alt.