Nordre Land Kommune Budsjett og interkommunalt samarbeid 16.12.21

I 1945 var det norske folk glade. Norge var fritt, landet skulle bygges. Vi elsket praktisk talt. Det ga resultater. Heldigvis. 68-generasjonen ble mange. Eldrebølgen vi skjenke oss en god samfunnskapital til fellesskapet med mange ressurssterke eldre. Kjensgjerningen er likevel opplagt. Det blir for få til å yte helsehjelp i forhold til antall mennesker som utvikler helseproblemer i framtida.

Samfunnet har endret seg, slik det alltid gjør. Alt har muligens sin pris. På hedmarksida har de brukt muligheten til å påvirke stortingspolitikken. Det har gitt resultater. Vi opplendinger vil helst klare alt sjøl, hele tida..? Og- i hver vår kommune. Enkel organisasjonsteori sier at endringer skaper motstand. Motstand er trygt. De som leder landet er redd for at helsevesenet skal kollapse i forbindelse med nåsituasjonen.

Staten vil at kommunene skal ta mer ansvar for egne innbyggere. Spesialisthelsetjenesten er slanket til det minimale. Nordre Land har jobbet med, og delvis klart å dreie helsetjenestene. Med 68-generasjonen som nå banker på helsedøra er det heldigvis mange som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, selv med store helseutfordringer. Heldigvis, fordi det gir mest livskvalitet for den enkelte, men også fordi det er svært samfunnsøkonomisk for kommune-norge.

I Nordre Land har vi Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter som yter gode tjenester.. Det er trygt for innbyggerne å vite at vi som kommune har sykehjemsplass til de som trenger det. Ingen i Nordre Land vil gå løs og hakke på forskalingsmuren på Landmo som far min var med å støpe. Bygningsmassen står der. Vi er heldige som har Landmo. NETF velger å se på forslaget om reduksjon av plasser som en «omdisponering», og ikke nedlegging av sykehjemsplasser. KS-rapporten viser at Nordre Land er langt over landsgjennomsnittet kapasitetsmessig når det gjelder sykehjemsplasser. Prisen på en sykehjemsplass er estimert til 971.000,- kr.(Kaupang-rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet, NHO, Virke og KS). Det koster altså kommunen ca 1 million kroner for hver innbygger som må ha sykehjemsplass. Administrasjonen i Nordre Land har stått i en krevende prosess. Det er gjort en vurdering til at 22 plasser kan legges om. For en som ikke er økonom er dette 22 millioner kroner, som Nordre Land kommune skal forvalte på et fornuftig vis. Norsk ergoterapiforbund har tillit til at administrasjonen tar ansvarlige grep, og støtter forslaget.

Norsk Ergoterapiforbund mener Nordre Land har de siste årene systemforankret helse og omsorgstjenestene på systemnivå. Vi har på plass et «innsatsteam» som kan følge innbyggeren fra sykehuset til hjemsituasjonen og bidra i en «subakutt» fase etter eget ønske. Vi har «hverdagsrehabilitering» til innbyggere som har hatt et brått funksjonsfall, og ønske om å gjenvinne funksjon. Vi jobber etter «forebyggende- hjemmebesøk»-metoden. Være i forkant med råd, veiledning og fallforebyggende tiltak. Forebygge ensomhet, og skape trygghet inn mot helsetjenesten. Av erfaring kan det være nok med en god telefonsamtale som kan bygge trygghet og iverksette en indre kraft, som forebygger uhelse hos innbyggere som har vært innom sykehuset pga forbigående helsesvikt. Vi spør alltid:«Hva er viktig for deg?»

Behovet for sykehjemsplasser kan snu. Norsk Ergoterapiforbund vil også i framtida bidra i den retning Nordre Land kommune til enhver tid har behov for. Nordre Land kommunes ergoterapeuter formidler hjelpemidler for mellom 4 og 6 millioner kroner i året. Dette er penger som dekkes fra Staten Norge via NAV-systemet. Slik kan vi tilrettelegge hjemmene i samråd med pasient, pårørende og hjemmesykepleien for å forpleie innbyggerne som trenger det. Innbyggere får sin ønskede livskvalitet og det er påvist god samfunnsøkonomi. Norsk Ergoterapiforbund mener at vi skal fortsette med innovasjon og påvirke i den retningen fagfeltet mener er fornuftig. For utviklingen er pågående. Det er naturlig å samarbeide og drøfte med Søndre Land i faglige sammenhenger, dele kunnskap og prøve bli bedre. Det er vel nå på tide å spørre oss sjøl hva vi vil med det interkommunale samarbeidet, nå som vi har tegnet en «viljeserklæring» i Gjøvikregionen. Eller skal vi fortsatt skure hæla nedi? Hva skjer med Gjøvik Sykehus? Avdelingene på Gjøvik sykehus har store overbelegg. Det ligger mange svært så syke mennesker i korridorene (privat observasjon). Det vipper mot uverdige tilstander. Er det det vi vil ha?

Det kan være fornuftig med MANGE hypoteser når ting skal endres.Kanskje kan Gjøvik bli en metafor på samarbeid i regionen og bli et spesialisert sykehjem for mennesker med komorbide tilstander, og slik bli en ettertraktet spesialitet? Vi trenger høy kompetanse også innen eldreomsorgen. Vi skylder dem det. Norsk Ergoterapiforbund ser samarbeid som eneste suksessfaktor for å bli gode på noe som ikke eksisterer fra før.

Riktig GOD JUL