Gå til sidens hovedinnhold

Skal pengene gå til administrasjon eller asfalt?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I GD den 21. august kommenterer Anne Lise Fredlund og undertegnede en rapport der to studenter ved NTNU Gjøvik har sett på antatt framtidige merkostnader ved at fylkeskommunen nå skal administrere bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene sjøl, og at samarbeidet med Statens Vegvesen opphører. Rapporten, som er en del av de to studentenes bacheleroppgave, har fått toppkarakter, og konklusjonen er entydig: Endringa fører til dobbeltarbeid og mer administrasjon, noe som vil gå på bekostning av penger til drift og vedlikehold.

Vi kritiserer den såkalte reforma, som vi har vært imot fra første stund, med solid støtte fra både Statens Vegvesen og de fleste entrepenører i bransjen, og vi stemte mot den i fylkestinget i 2018. Det er også interessant å lese i GD den 03. september, fra statsminister Solbergs besøk hos Lesja Bulldozerlag, at daglig leder Storhaug von Rappe i sin orientering til statsministeren blant annet forteller om hvordan omorganiseringa av fylkeskommunen og Statens Vegvesen har forsinket mange prosjekter. «Det er ikke bare her det. Det har forsinket utrolig mange vegprosjekter», svarer Erna Solberg.

I et tilsvar i GD plasserer fylkesordføreren oss i «hornet på veggen». Dette er en kjent og mye brukt form for hersketeknikk når en i mangel på saklige argumenter vil prøve å ufarliggjøre en debattant som har levd noen år lengre enn en sjøl. Av fylkesordføreren hadde jeg ærlig talt venta meg noe mer. Men la nå det fare. Hornet på veggen er en god observasjonspost, for den som vil følge med på hvordan fellesskapets midler brukes.

Det som derimot forundrer meg mer, er fylkesordførerens begrunnelse for at denne «reforma» er verdt prisen. «Kvaliteten på de politiske beslutningene blir bedre når rådgiverne sitter i eget hus», er tittelen på tilsvaret, noe han også gjentar i innlegget sitt.

Et underlig utsagn, for å si det forsiktig.

Jeg var nestleder i komite for samferdsel i to fylkestingsperioder, fram til siste årsskifte, samt leder i trafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Oppland i det samme tidsrommet. Vi hadde nok rådgivere «i eget hus» da også, for fylkeskommunen hadde en egen samferdselsavdeling.

Men spisskompetansen satt i et hus litt lenger nord i byen, ansatt i Statens Vegvesen. Her hadde vi dyktige medarbeidere å støtte oss på, fagfolk på alt som har med veg å gjøre. De stilte opp på møtene våre, svarte på våre mange spørsmål, ga oss innsikt og kunnskap som grunnlag for de politiske beslutningene vi skulle ta. Det samme naturligvis for fylkesutvalg og fylkesting. Som leder i FTU hadde jeg mine viktigste rådgivere på vegkontoret nord i byen, den ene ansatt i Statens Vegvesen, den andre i Trygg Trafikk. Glimrende fagpersoner, som jeg alltid støtta meg på i den funksjonen jeg hadde.

Mener fylkesordføreren at alle disse medarbeiderne ga oss «dårlige» råd, som i neste omgang førte til at de politiske beslutningene våre ikke blei så gode som de ville ha blitt, om rådgiverne hadde sittet i «eget hus», det vil si vært ansatt i fylkeskommunen? Var de ikke lojale i gjennomføringa av de vedtak som var gjort? Har beslutningene blitt så mye bedre nå?

Et argument fra tilhengerne av denne reforma har vært at de folkevalgte skal ha større og mer direkte innflytelse på hvordan pengene blir brukt, noe fylkesordføreren også gjentar i innlegget. Også et underlig utsagn. I mine 40 år som folkevalgt, de 12 siste i fylkestinget, har jeg aldri følt det som noe problem, heller ikke i samferdselspolitikken. Vi bestemte hvor mye penger som skulle brukes, vi fordelte til henholdsvis nyanlegg og drift/vedlikehold, og vi prioriterte strekninger og prosjekter i rekkefølge. Vi kunne når som helst be om å bli orientert om status og framdrift på gjennomføring, for eventuelt å korrigere kursen.

Men politisk styring på dette nivået krever engasjement, og at en tør å bruke det handlingsrommet som finnes.

Jeg synes også at fylkesordføreren avfeier arbeidet til NTNU-studentene på en lettvint måte.

Fylkeskommunenes økonomi vil være anstrengt i overskuelig framtid, for å si det forsiktig, og vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt. Som avisa GD skriver på lederplass den 21. august: «Mer penger til administrasjon, betyr mindre til asfalt». Jeg trur dessverre at dette blir realiteten for oss som skal bruke vegene, i både Innlandet og ellers i Norge.

Kommentarer til denne saken