Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Flere ganger har redaksjonen i OA fått tips om at det finnes en hemmelig plan om at sykehuset i Gjøvik skal leve videre som Innlandets kreftsykehus. Altså uansett om statsråden snart signerer vedtaket om Mjøssykehus-modellen, eller alternativet med nytt sykehus på Hamar.
Slik vi har forstått tipsene, går dette på ryktebørsen i gamle Hedmark for å være forklaringen på hvorfor Gjøviks politikere valgte å legge ned kampen for å beholde Gjøvik sykehus. En kontroversiell politisk beslutning, som offisielt og formelt er forklart som Gjøviks bidrag til å få Innlandet ut av den fastlåste geografiske sykehusdiskusjonen og få på plass en hovedsykehusmodell. Vedtaket er dog gjort på den klare betingelsen at Mjøssykehuset kommer på plass i Moelv, slik at Gjøviks lokalsykehusfunksjoner overføres til det som blir et av verdens mest moderne sykehus.
Rekordmange syke i jula: – Toppen er ikke nådd
Gjøviks tankemåte står som kjent i kontrast til Hamar, som kjemper med alle midler for å få nytt erstatningssykehus i Stange, og Elverum som heller vil være et underbruk av dette Stange-sykehuset enn den rollen Elverum er tiltenkt i Mjøssykehus-modellen. Kommuneledelsen i disse kommunene stiller seg ikke bak ønsket om en hovedsykehusmodell for Innlandet, i alle fall ikke så lenge det ikke blir i Stange.
Forventer et dyrere Mjøssykehuset med trinnvis utbygging – her er alternativene
Med den intensitet denne saken frontes av Stange-forkjemperne, er det forståelig at det stilles spørsmål ved hvordan Gjøvik kan finne på å gi opp sitt eget bysykehus. Om man så legger til den dype mistro som dessverre hefter ved denne langdryge prosessen, kan man kanskje også til en viss grad skjønne at det oppstår deep state-teorier. Men det er ingen faktuelle forhold som støtter opp om en slik teori.
Tvert imot vet OA at det nå i arbeidet med å se på en mulig trinnvis utbygging av Mjøssykehuset er vurdert om flytting av stråleenheten på Gjøvik muligens kunne ligge i et andre byggetrinn. Det er tidligere anslått at å flytte den vil koste fra en halv milliard og oppover, før en etter hvert nødvendig oppgradering av maskinparken. Altså utgår alle tanker om midlertidig flytting av denne vesentlige delen av behandlingen, av åpenbare økonomiske hensyn.
Dersom flyttingen skulle ligge i et potensielt andre byggetrinn, ville det derimot vært logisk og praktisk om også annen kreftrelatert virksomhet ble samlet på Gjøvik i en slik mellomperiode. I så fall ville det utløse et faglig begrunnet behov for døgnfunksjoner knyttet til virksomheten, om ikke stråleenheten i Innlandet tilbudsmessig skulle skille seg helt ut i nordisk sammenheng.
– Du tenker kanskje at du er forberedt, men så er du likevel ikke det når den beskjeden kommer, om at kreften er på vei tilbake
Men fagmiljøet innen det store kreftfeltet er helt tydelige på behovet for en samling i Mjøssykehuset. Derfor er kreftmiljøet nå i alle fire alternativene for mulig trinnvis utbygging, plassert i første byggetrinn for Mjøssykehuset. Altså har prosjektledelsen vurdert og konkludert i dette spørsmålet.
Om dette skulle bli oppatlyst, må det i så fall være på tross av faglige råd – i en situasjon der økonomi trumfer alt. Og det er flere som mener denne prosessen fort kan havne der, på grunn av Oslo-utbyggingen. Per nå planlegges det heldigvis for mer optimale faglige løsninger.
Da Inge Andrea fikk telefon fra Radiumhospitalet trodde hun at hun hadde fått kreft – det var langt fra sannheten
Følger man denne tankerekken, vil det kanskje ligge i kortene at Gjøvik blir senteret for kreftbehandling når Sykehuset Innlandet nå av ren økonomisk og mannskapsmessig nød må begynne å samle funksjoner, uansett utbyggingsvedtak. For det eneste som er helt sikkert er at stråleenheten ligger der den ligger. Alt annet er per nå ren spekulasjon.