I Nationen, onsdag 26. juni er Siri Martinsen, leder i NOAH for dyrs rettigheter, igjen blitt tilgodesett med to hele sider i avisen for å fremme sine synspunkter om rovdyrforvaltningen. Beitedyrenes rettigheter til å få gå i fred for store rovdyr bryr hun seg ikke om. For henne er det bare rovdyrenes rettigheter som teller. Og det stadige omkvedet er at dette er kritisk truede arter, – som selvfølgelig ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Og sammen med noen av de mest ekstreme rovdyrvernegerorganisasjonene som WWF, foreningen Våre Rovdyr og Naturvernforbundetet krever hun å få møte regjeringen jevnlig for å diskutere rovdyrforvaltningen. – Det er i hvert fall en kjensgjerning at hvis disse organisasjonene, sammen med mikropartiet Venstre, i enda srøtte grad skulle få påvirke myndighetene med sin bygdefiendtlige rovdyrretorikk, og få gjennomslag for sine synspunkter, kan vi si farvel til alt som heter utmarksbeite, og forskjellige fritidssysler som bl.a. jakt med løse hunder. Det vil jo også bli lite matnyttig vilt igjen å jakte på etter at rovdyrene får mettet sine behov. Det er jo litt merkelig at en leder for en organisasjon som arbeider for dyrs rettigheter er mest opptatt av rettighetene til de dyrene som er en pest og en plage for alle andre dyr i naturen, og som etterlater seg store mengder kadaver etter ihjelpinte dyr? Har ikke Siri Martinsen og hennes likesinnede evnen til å forestille seg de forferdelige lidelsene som ligger bak hver av disse kadavrene? Eller synes de det er greit når det blir forårsaket av store rovdyr? Og jeg spør igjen – hva skal vi med dyrearter i våre utmarker som ikke har noen annen misjon enn å etterlate seg død og fordervelse alle steder de dukker opp? Det er ingen tvil om at reetableringen av et av verdens verste rovdyr ulven, og fredningen av denne sammen med de andre store rovdyrene, er den verste miljøkriminelle handlingen mot Bygde-Norge i nyere tid, og det takket være folk med slike innstillinger som Siri Martinsen og hennes likesinnede, som ikke har noe forhold til dem som skaffer dem mat på bordet, og som gjennom utnyttelsen av den mest varierte plantefloraen, som bare finnes i våre utmarker, produserer den reneste og beste maten, fri for antibiotika og veksthormoner. Men takket være NOAH for dyrs rettigheter med Siri Martinsen i spissen, og andre av disse mest ekstreme rovdyrverneorganisasjonene, som aldri får nok av store rovdyr, kan disse verdifulle ressursene gå tapt hvis de skulle få for stor makt.