Etter valget er det skrevet mye om at Tor André Johnsen (Frp) ble gjenvalgt, mens Karin Andersen (SV) ikke ble det. Men hvorfor det ble slik, har det stått lite om. Noen av oss er svært opptatt av slikt, og her er mitt bidrag: Velgere som av «taktiske» grunner stemte på Rødt, medvirket til at Andersen røk ut og Johnsen ble gjenvalgt.

Kun 1794 stemmer skilte mellom dem i kampen om Hedmarks utjevningsmandat: Både Frp og SV kvalifiserte til utjevningsmandater, og etter valgreglene var Hedmark denne gang fjerderangert blant valgkretsene for tildelingen av utjevningsmandat. I klartekst betyr dette: Ble Frp størst av de to i Hedmark, ville Frp få mandatet. Og ble SV størst av de to i Hedmark, ville SV få mandatet.

Hva har så dette med Rødt å gjøre? Jo, veldig mye! Gjennom hele valgkampen var det et gjennomgående argument fra Rødt: Nå var det viktig å sikre at Rødt kom over sperregrensa. Et regjeringsskifte kunne avhenge av det, ble det hamret inn. Oppfordringen var klar: Folk som ville ha regjeringsskifte, måtte stemme taktisk på Rødt – for å sikre et skifte. Etter å ha drevet valgkamp siden 1989, har jeg sjeldent sett maken til oppfordring om taktisk stemming – det overskygget helt argumentasjonen for Rødts grunnverdier eller politiske prinsipper (der var Rødt-folkene utrolig nok mer opptatt av å distansere seg fra – eller bagatellisere betydningen av – sitt eget program). Det eneste som nok har overgått oppfordringene til taktisk stemming på Rødt ved årets valg, var da Høyre-velgere i 2005 stemte Venstre for å få en statsminister fra Krf.

Hvem lytter til slike oppfordringer om å stemme Rødt for å sikre et nytt flertall? Åpenbart ikke de som ville beholde Solberg-regjeringen. Neppe heller sentrumsorienterte velgere i Sp, eller moderate venstreside-velgere i Ap. Nei, det er særlig velgere på venstresiden i Arbeiderpartiet og SV-velgere, som er åpne for å stemme slik.

Med andre ord: Hoveddelen av Rødts agitasjon i valgkampen baserte seg på å få velgere i SV og på venstresiden i Ap til å stemme mer radikalt enn de selv ønsket, for å sikre et skifte og støtte til en regjering mer moderat enn de selv ble oppfordret til å stemme.

Høres det innviklet ut? Det ER innviklet. Faren ved å stemme taktisk, er at man kan bli så lur at man lurer seg selv. Og det er det som skjedde i Hedmark i år. De «taktiske» Rødt-stemmene hjalp Frp-Johnsen med å sikre mandatet på bekostning av SV-Andersen.

Hadde SV blitt større enn Frp i Hedmark, ville Andersen tatt utjevningsmandatet. Rødt fikk 3876 stemmer i Hedmark, 2433 flere enn i 2017. De aller fleste av disse stemte SV eller Ap ved forrige valg, og mange av dem stemte «taktisk» på Rødt nå. Hvis Tor André Johnsen sender en varm tanke til noen for gjenvalget til Stortinget, bør han takke de som stemte «taktisk» på Rødt. De bidro til gjenvalget hans.

Et apropos til slutt: Etter høyredreiningen i Rødt de senere årene, er det i mange saker vanskelig å se forskjell på SV og Rødt. Men at partiene til venstre for Ap er fragmentert, gjør at de får mindre innflytelse enn de ellers ville fått. I Hedmark fikk SV og Rødt samlet 11.778 stemmer. Det er mer enn nok til distriktsmandat for en felles liste. Jeg er glad de ikke har en slik felles liste, for nå var det i stedet Arbeiderpartiets Lise Selnes som vant dette mandatet.