Gå til sidens hovedinnhold

Sikkerhet, beredskap og høye strømpriser

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvor livstruende har vinterens kuldeperioder og strømbrudd vært for det norske folk? VG har i løpet av de siste 4 md. fram til medio februar registrert strømbrudd med kortere og lengre varighet for 145.000 mennesker spredt rundt i Norges land med store ulemper for befolkningen. Vi hører om kuldesjokk, innestengte bygder på grunn av snøras, nedisete høyspentlinjer, tre-velt over strømtraseer på grunn av stort snøfall. En slik virkelighetssjekk gir grunn til å stille spørsmål om beredskap og sikkerhet i forbindelse med energiforsyning er ivaretatt i tilstrekkelig grad med temperaturer ned mot minus 20–30 grader Celsius. Hvor kostnadskrevende og livstruende har disse hendelser egentlig vært for det norske samfunn? Og hvor mange hadde strøm som eneste energikilde?

Med den amerikanske unntakstilstand på grunn av snø og kulde friskt i minne, hvor 5 millioner mennesker ble uten strøm og vann, styrkes tanken om behovet for beredskap også i Norge. Det er derfor grunn til å få kartlagt hvor sårbar situasjonen egentlig er og finne ut hvilke tiltak som bør gjøres både offentlig og privat.

Regjeringens «klimakrav» har antakelig økt sårbarheten, med sine forbud mot olje- og parafinfyring, og forbud mot fyring med gamle vedovner. Men hva skal det norske folk ha som fyringsalternativ til strøm i slike krisesituasjoner med strømsvikt eller spissbelastning? Det må avdekkes om disse forbudene kan ha satt spesielt minstepensjonister i en livstruende situasjon ved strømbrudd på vinterstid. Utbedring bør påbegynnes umiddelbart, og man bør kople på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB, forsikringsselskapene (for reduksjon i skadeutbetalinger for frostskader), samt granske byggeforskrift for innføring av alternativ energikilde for oppvarming av bolighus. I den grad alternative energikilder for oppvarming samtidig koples opp med automatikk på strømnettet til å fungere som målbar avlastning for strømnettets spissbelastnings-perioder, bør denne kostnaden gjøres til gjenstand for en rettferdig beregnet tilskuddsordning.

Formålet vil ha flere samfunnsnyttige gevinster: Hever beredskapsnivået betraktelig for sikker oppvarming under ekstreme forhold.

Gir effektiv utjevning av spissbelastning og sikre jevnere forbruk til lavere pris

Reduserer behovet for omkoplinger i nettet med jevn belastning

Alternativ energi i privathusholdningen under ekstreme kuldeperioder vil redusere behovet for ytterligere sikkerhetsoppgraderinger av strømnettet

Skogsarbeid som gir fordelaktige løsninger; samling av vindfelt tørrved, opprydding på hogstfelt, tynning i ungskog, rydde i plantefelt, rydding for å hindre gjengrodd skog. Alt dette er med på å redusere strømforbruket og oppvarmingsutgiften betraktelig, og rydding av ulike slag gir gratis fyringsved.

Alternative energikilder til strøm kan være fjernvarme i de større byene og vedfyring i rentbrennende ovner i distriktene. Resultatet vil bli billigere strøm og på sikt billigere nettleie. Kartlegging av status for sårbarhet er et viktig verktøy for en god politisk løsning.

Resolusjon til Fylkesårsmøtet PDK Innlandet, fra representant Jørgen Lollike

Kommentarer til denne saken