Gå til sidens hovedinnhold

September er barnekreftmåneden

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Fra første september – og ut september måned – vil du oppdage at noen bærer en liten gullsløyfe på jakken eller skjorten sin. Det er fordi vi i september markerer Den internasjonale barnekreftmåneden, og gullsløyfen er det internasjonale symbolet på barnekreft. Sløyfen ble laget i gull, siden gull er et av de edleste og mest verdifulle metallene vi har.

Annenhver dag får et barn i Norge kreft. Heldigvis overlever fire av fem barn, men barnekreft er fortsatt den hyppigste dødsårsaken blant barn i alderen 1–14 år i Norge.

Det er utrolig vanskelig å være en familie når et barn får kreft. Ikke minst kan det være krevende å være søster eller bror til en som er alvorlig syk over tid, med tøffe behandlinger og lange perioder på sykehuset. Derfor ønsker vi i Barnekreftforeningen Innlandet å bruke september måned til å fokusere på en gruppe som ofte blir litt glemt oppi alt det vonde, nemlig søsken og spesielt ungdom.

Kreft hos barn og ungdom innebærer en alvorlig belastning for hele familien. Foreldre og søsken må forholde seg til følelser som uvirkelighet, frykt, uro, uvisshet, hjelpeløshet, fortvilelse og sorg. Lange sykehusopphold og hyppige innleggelser byr på store praktiske utfordringer knyttet til både arbeid og omsorg for oss som foreldre.

Søsken vil ofte skåne foreldre for trøbbel og bekymringer i eget liv, og lure på om det i det hele tatt er lov å være rampete når det er så mye sorg og bekymring i eget hjem. Eller de kan gjøre det motsatte, nemlig å utagere. Vårt budskap er at uansett hva de tenker og føler: det er normalt, og de er ikke alene.

Sykdom er en del av livet barn og ungdom tåler å snakke om, men det må også skapes rom for dette. Vi som foreldre må være flinke å kommunisere med søsken, men loven gir også klare føringer om helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige pårørende.

Vi etterlyser samtidig bedre samhandling og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og de pårørende. Søsken til barn med kreft har ofte større behov for trygghet enn andre barn, og det kan være avgjørende at skolen har gode oppfølgingsrutiner – og at de har lærere som «ser» og støtter dem. For mange er frustrasjonen stor, fordi måten de møtes på varierer fra lærer til lærer. Og slik verken bør eller kan det være.

Her i Barnekreftforeningen Innlandet jobber vi konkret med å ta vare på søsken og ungdom. I 2019 ble det vedtatt en egen ungdomssatsing i Barnekreftforeningens strategi. Ungdom har andre behov enn barn når det gjelder å takle situasjonen de står i, og Barnekreftforeningens tilbud gir ungdommene et eget sted for dialog og aktiviteter.

Vi har derfor opprettet egne ungdomsgrupper, der ungdommene kan dele av erfaringer med andre som har opplevd det samme. Hos oss skal de ikke kjenne seg alene. Vi kaller dette arbeidet like-personsarbeid. En likeperson er enten en forelder, søsken eller personer som selv har hatt kreft som barn. Ved hjelp av sine erfaringer kan de gi støtte, lytte til og hjelpe andre i noenlunde samme situasjon.

Ungdomstilbudet vårt er fortsatt under utvikling, men vi mener at ungdom kjenner ungdom best, og vi er derfor stolt over å ha fire flotte ungdommer som er godkjent som likepersoner.

Vi håper at så mange som mulig vil bære gullsløyfen i september for å vise sin støtte. Det betyr mye for våre familier. Vi inviterer samtidig både politikere og lærere til dialog om hvordan vi best kan ta vare på søsken til alvorlig syke barn. Vi deler gjerne av våre erfaringer.

Kommentarer til denne saken