Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiets politikk for desentralisering

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Odd Juven gjør seg i et innlegg i OA 7. september noen refleksjoner rundt Senterpartiets holdninger til desentralisering. Hans konklusjon er at Sp bør justere ned sitt ambisjonsnivå og ikke love ting det er umulig å holde.

Den grunnleggende målsetting i Sps program for desentralisering er som følger: «Senterpartiet vil føre en politikk som gjør at folk på fritt grunnlag kan velge hvor de vil bo, enten det er i tettsteder, småbyer, bygder eller storbyer. Vi vil sørge for at arbeidsplasser, infrastruktur, velferdstilbud, trygghet og muligheter finns over hele Norge, i store og små samfunn.»

Jeg er enig med Juven i at dette er ambisiøse mål. Men dette må sees som en nødvendig motkraft mot økende sentralisering, spesielt under den blå-blå regjeringen. Det er særlig to systemgrunner til at det nå er behov for en sterk politisk mobilisering for å snu denne utviklingen. Den ene er markedsøkonomiens innebygde drivkrefter. De som er lengst fra markedene, har høgest kostnader og lågest produktivitet vil konsekvent bli tapere innenfor et markedsliberalt system. Den eneste måten å motvirke dette på, er å ta i bruk offentlige virkemidler som reduserer ulempene og øker lønnsomheten i distriktenes næringsliv.

Differensiert arbeidsgiveravgift og statlige utviklingsmidler for å dekke kapitalbehov er noen av de tiltakene Norge har satset på.. Utviklingen viser nå at dette ikke gir tilstrekkelig effekt. Etter at Solberg-regjeringen tok over har dessuten den offentlige «verktøykassa» blitt tappet for virkemidler, mens man satser på generelle tiltak. Bedre veger er noe alle ønsker, men dette tar svært lang tid. Mens vegen bygges, dør bedriftene, for å vri på et gammelt ordtak. Distrikts-Norges næringsliv trenger tiltak som bedrer kapitaltilgangen og øker lønnsomheten NÅ.

Riktignok har distriktene også noen fortrinn, som i hovedsak er knyttet til lokale ressurser og råvarer, for eksempel kystfiske, landbruk og foredlingsindustri. Men også her trengs det en aktiv politikk for å sikre lønnsomhet og utvikling.

Det andre hovedproblemet er knyttet til utviklingen av offentlig sektor. Det kan virke som om disse arbeidsplassene betraktes som noe annenrangs, og at det ikke er så farlig om de forsvinner fra distriktene gjennom sentraliserende reformer. Dette ble grundig satt på plass av regjeringens egen distriktsnæringsutvalg. med tidligere Hydro-sjef Brandtzeg i spissen. Utvalget påviser at tilbaketrekking av statlige arbeidsplasser er den viktigste årsaken til sysselsettingsnedgangen i mange småkommuner.

Å sikre grunnlaget for næringsliv og bosetting i distriktene krever en motkonjunkturpolitikk av en helt annen styrke enn det dagens regjering klarer å vri ut av sitt markedsliberale tankegods. Det krever at en fyller opp igjen og utvider verktøykassa med spesifikke distriktsrettede virkemidler. Parret med en utvikling av offentlig sektor, der man bevisst søker å spre kommunale og statlige arbeidsplasser i stedet for å sentralisere, vil dette kunne gi distriktene et helt annet grunnlag for ei trygg framtid. Da framstår også måla i Senterpartiets program som realistiske.

Kommentarer til denne saken