Når Senterpartiet snakker om domstolene, ser de blindt på struktur og distriktspolitiske hensyn. Hva domstolene trenger for å holde høy faglig kvalitet og hva som sikrer borgernes rettssikkerhet, kommer i beste fall i andre rekke. Det er beklagelig og foruroligende.

I 2019 rettet Riksrevisjonen kritikk mot domstolene for lang saksbehandlingstid og manglende effektivitet. Riksrevisjonen pekte på at domstolene hadde et stort uutnyttet effektiviseringspotensial, og at det særlig gjaldt de mindre tingrettene. Mer fleksibel bruk av dommerressursene var et av tiltakene Riksrevisjonen pekte på for å få ned saksbehandlingstidene.

Lang saksbehandlingstid er utfordrende for alle brukere av domstolene som ikke får sin sak avgjort innen rimelig tid. Særlig hardt rammes barn og sårbare grupper. For disse er livet satt på vent i påvente av domstolenes avgjørelse, og disse har derfor ofte et prekært behov for avklaring.

Når Marit K. Strand hevder av Riksrevisjonens rapport ikke kan brukes som argument for å beholde dagens struktur, er det direkte feil. Flere av utfordringene Riksrevisjonen pekte på ville vært umulig å forbedre uten strukturendringer. Reformen har sørget for mer fleksibel bruk av dommerressursene, større fagmiljøer og økt sakstilfang som følge av større rettskretser.

Domstolsreformen ble gjennomført for å styrke barn og sårbare gruppers rettssikkerhet. Reversering vil svekke barns rettssikkerhet, noe barneombudet har påpekt flere ganger.

Barneombudet har også pekt på behov for sterkere fagmiljøer og kompetanseheving i domstolene. Barne- og foreldresaker er omfattende og kompliserte saker som krever at dommere er oppdatert på saksfeltet.

Vi har svært kompetente dommere i Norge i dag, og jeg har tillit til at dommere håndterer slike saker. Samtidig har vi sett at norske domstoler – også de større tingrettene – har begått feil som har ført til at Norge har blitt felt i EMD. Feil kan skjer, men vi må gjøre det vi kan for å sikre høyest mulig kvalitet i domstolene. Sterkere fagmiljøer og større mulighet for økt faglig utvikling er derfor helt avgjørende.

Senterpartiet liker kanskje ikke tanken på at vi er en del av en internasjonal verden, men det er vi og det påvirker også norsk rett. De siste 20 årene har antall internasjonale rettskilder økt voldsomt, og det er i dag svært vanskelig å holde seg oppdatert på mange fagfelt samtidig. Med sterkere fagmiljøer vil dommerne kunne trekke veksler av hverandres kunnskap, og gi økt mulighet for moderat spesialisering innenfor enkelte fagområder.

Mer effektiv saksbehandling er viktig for sårbare grupper, slik som barn og mennesker i personlige kriser, som har behov for å få avklaring av domstolen.

Jeg håper Senterpartiet slutter å ri ideologiske kjepphester, og heller begynner å lytte til fagfolk om hva som sikrer best rettssikkerhet.