Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet og miljøet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FNs klimarapport slår fast at situasjonen er på veg til å bli prekær for jordkloden. Det har fått enkelte partiers valgkampstrateger til å peke ut Sp som bremsekloss i det helt nødvendige arbeidet med å skifte energiproduksjonen fra fossilt til fornybart. Utfallet mot Sp beror på en misforståelse. Sp med forankring i naturbruk vet like godt som noen annen at situasjonen nå er uholdbar. Men samtidig er vi jordnære nok til å forstå at omleggingen må ta tid.

I Europa i dag er nær 80 prosent av energibehovet dekket at fossile kilder som olje, kull og gass. Fjorten prosent dekkes av atomkraft, resten er vannkraft, sol og vind. Dette gjelder altså for Europa, i verden for øvrig; er forholdene i gjennomsnitt enda fjernere fra en fossilfri energiforsyning. Strålende rapporter om økt elbilsalg i Tyskland gjelder kun siste års omsetning, det monner kanskje litt, men altså lite. Slagord hjelper heller ikke. «Norge som Europas batteri» er som et spytt i havet, men er tjenlig for energiprodusenter, mens resten av Norge spleiser på kostnadene.

Energikildene må omsettes til elektrisk kraft for å kunne bli benyttet. Så når vi faser ut fossil kraft, hvordan skal da all denne strømmen bli produsert? Hvor lang tid vil omleggingen ta? Vannkraftkilder er begrensede. Sol, vind og bølger krever fortsatt tid og utvikling. Det gjelder framfor alt også for batteriteknologi, i som så langt er basert på knappe forekomster av til dels sjeldne grunnstoff.

Vi skulle så gjerne være helt fossilfrie allerede fra nyttår, eller om fem eller ti år. Men det tar tid. Og vi trenger teknologi, kraft og armslag for å kunne gjennomføre omleggingen. Partier kappes nå om å profilere seg som pådrivere og går inn for utfasing av olje innen korte tidsfrister. Det høres bra ut, men hvor er realismen?

Vi bør kunne redusere energibruken. 330 millioner privatbiler i Europa er antakelig i overkant, men 100 - 200 millioner nyttekjøretøy og maskiner må vi ha gående. Dertil alt annet som fortsatt vil kreve energi for å kunne opprettholde et anstendig liv for Europas ¾ milliard mennesker. Og på hele kloden er det 7 milliarder flere.

Den eneste energiform som etter en intens innsats og utbygging vil kunne erstatte oljen innen de tidsfrister som flere partier nå knytter seg til, er atomkraft. Tør de partiene som har gitt seg selv enerett på miljøbevissthet å si det ordet?

Kommentarer til denne saken