I august ble boka «Pappas hemmelighet» lansert i alle landets bokhandler. Boka er skrevet av Vilde Bratland Hansen fra Gjøvik. I boka beskriver Vilde hvordan hennes far Odd Werner Hansen ble utsatt for seksuelle overgrep i sin oppvekst. Overgrepene pågikk over flere år, og overgriper var en mannlig venn av familien.

Boka føyer seg inn i en svært kort rekke av bøker som spesifikt omhandler seksuelle overgrep mot menn. I boka beskrives en mann som gjennom livet har hatt flere utfordringer, som et resultat av overgrepene han ble utsatt for. Men boken er også en hyllest til en far med mange styrker og ressurser. Vi ved SMISO Oppland kjenner igjen mange av bokens refleksjoner fra våre samtaler med mannlige overgrepsutsatte.

Boka til Hansen fokuserer spesifikt på menn som utsatte for overgrep, og deres pårørende. Det fokuseres også på hvordan omverdenen anser menn som overgrepsutsatte. Tabuene rundt seksuelle overgrep er i utgangspunktet store, men når den utsatte er en mann, er tabuene dessverre enda større. Menn er redde for å bli latterliggjort dersom andre får innblikk i overgrepene de har opplevd. De er redde for at de ikke lenger skal bli vurdert som sterke og «ordentlige» menn av omverdenen. Eller at de skal bli stemplet som homofile dersom de har en mannlig overgriper. Derfor tar det i gjennomsnitt 20 år før menn forteller om overgrep, sammenlignet med i overkant av 17 år for overgrepsutsatte generelt. Mange velger også å aldri fortelle. Samtidig vet vi betydningen av å fortelle om overgrep. Taushet beskytter kun overgriperen, ikke den utsatte.

For menn kan det oppstå en ekstra utfordring rundt det å være overgrepsutsatt. Overgrepsutsatte menn må på den ene siden forholde seg til de forventningene som stilles til det å være mann i Norge i dag. På den andre siden må de også forholde seg til det å være utsatt for seksuelle overgrep, og potensielt bli ansett som et offer. I vår kultur eksisterer det en ambivalens mellom forventningene til disse to rollene. For en mann, som skal være sterk, aktiv og handlende, er det ikke forenelig å være et offer for overgrep.

I vår kultur anses et offer som en person som er svak, passiv og et objekt for andres handlinger. Det er nettopp disse forventningene til overgrepsutsatte som Hansen slår tilbake mot i sin bok. Menn trenger hverken se på seg selv eller bli ansett av andre som et passivt og svakt offer, for å erkjenne og fortelle om egne overgrep. Offerrollen er en rolle mange overgrepsutsatte menn ikke kjenner seg igjen i, og tar avstand fra. En overgrepsutsatt mann kan like fullt være en aktiv, sterk, og «ordentlig» mann, til tross for at han har vært utsatt for overgrep.

Vilde skriver at for mange overgrepsutsatte menn var det et positivt vendepunkt å komme i kontakt med støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep. Dette er også de tilbakemeldingene vi får fra overgrepsutsatte menn vi snakker med. SMISO er et tilbud til ikke bare kvinner, men også til menn. Faktisk er SMISO et tilbud til alle kjønn, også de som ikke identifiserer seg som hverken mann eller kvinne. Hvis du er utsatt for seksuelle overgrep eller pårørende til noen som er utsatt, ønsker vi gjerne at du tar kontakt med oss. Dette gjelder uavhengig av hvilket kjønn du identifiserer deg som, hvis du i det hele tatt identifiserer deg som et spesifikt kjønn.

SMISO er et lavterskeltilbud, og du trenger derfor ikke henvisning for å ta kontakt med oss. Du kan også være anonym, og vi har selvfølgelig taushetsplikt. All hjelp er gratis.

Hansen skriver i boken at menn som venter eller lar være å fortelle om overgrep er et samfunnsproblem. Seksuelle overgrep, og taushet om overgrep, anses av WHO og den norske regjering som et folkehelseproblem. Et folkehelseproblem, ikke et kvinnehelseproblem.