Sauebøndene får kompensert for «relevante og rimelige utgifter» etter ulvesommeren

Artikkelen er over 2 år gammel

Endelig har Klima- og miljødepartementet svart på hvordan bønder rammet av ulveangrepene i sommer skal få erstatning.

DEL

(Hadeland) Det melder departementet på sine hjemmesider fredag kveld.

Bønder på Toten, Hadeland, Hurdal og omegn har hatt store kostnader denne sommeren. Det gjelder både de som har hatt sau på utmarksbeite som har blitt skadet eller tatt av ulv, og de som har holdt dyrene hjemme.

– Beitebrukerne skal få kompensert relevante og rimelige utgifter, heter det i brevet fra departementet.

–   Det er rimelig at den enkelte beitebruker får dekket ekstra utgifter som følge av ulvens skader. Retningslinjene som nå er utarbeidet, skal sikre beitebrukerne kompensasjon for relevante, rimelige utgifter, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen i brevet.

Det er fylkesmennene i Oppland og i Oslo og Akershus skal håndtere det økonomiske oppgjøret. Retningslinjene som nå er utarbeidet skal sørge for et smidig behandling av den enkelte beitebrukers søknad om kompensasjon til de to fylkesmennene.

Fakta om beitenæringa på Hadeland

Gran og Lunner/Jevnaker saubeitelag har 79 medlemmer. I følge landbrukskontoret skulle 10.000 sau vært på utmarksbeite. I sommer har 6000 gått i innmark.

Storfebeitelagene på Hadeland har 41 medlemmer, og utgjør rundt 2100 dyr.

Det første angrepet kom ved Lisetra i Hurdal 30. mai. Deretter er det registrert 26 angrep i ukene fram mot ulven ble skutt 7. august. Drøyt 300 sauer ble drept eller hardt skadet, og 24 dyreeiere og familier er berørt.

Husdyreiere som har tapt dyr på grunn av ulven og som oppfyller vilkårene etter erstatningsforskriften søker fylkesmannen om erstatning på ordinær måte.

Bønder som ikke tapte dyr, men som likevel fikk store ekstra kostnader, kan søke om dekning av disse utgiftene etter ordningen for forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Kartlegging av kostnader i forbindelse med ulvens herjinger

De 146 sauebrukerne har samlet tapt 1.302.466 beitedyrdøgn, noe som tilsvarer at rundt 13000 sau ikke har vært på utmarksbeite i det hele tatt denne sommeren.

De 146 sauebrukerne har hatt et samlet merarbeid på 26 752 timer. Av dette utgjør ekstraordinært tilsyn i utmark 15 664 timer.

Timebruk knyttet til hjemmebeite er 4 763 timer på tilsyn, 4 605 timer til gjerding og 1 721 timer til «annet arbeide».

I tillegg er en del direkte utgifter spesifisert; dvs til gjerdemateriell, innkjøp av kraftfor og grovfor, veterinærutgifter, transportkostnader ved flytting av sau, beiteleie mv.

Syv beitelag har også hatt utgifter til ekstraordinært tilsyn, administrasjon og kjøring.

I møter har kommunene vært tydelige på at de har nedlagt en betydelig arbeidsinnsats, både fra administrasjon og politikere, og som de mener kommunen burde fått økonomisk kompensasjon for. Fylkesmannen har bedt departementet ta stilling til dette.

Kilde: Fylkesmannen i Oppland

Artikkeltags