Gå til sidens hovedinnhold

Samarbeid om barnevern slår sprekker – Gjøvik vurderer å trekke seg ut

Rådmannen mener Gjøvik ikke kommer godt ut av det etablerte samarbeidet om barnevernstjenester mellom Gjøvik og Land-kommunene. Derfor kan det bli aktuelt å gå ut av vertskommune-rollen.

For abonnenter

Saksframlegget til politikerne viser til at vertskommunen har fått høyere utgifter til barnevernstjenestene per innbygger. Etter rådmannen sin vurdering er det ingen tvil om at det ville vært rimeligere for Gjøvik kommune å fortsette med sin egen barnevernstjeneste.

Med virkning fra juni 2018 vedtok kommunestyrene i Gjøvik, Søndre og Nordre Land kommune og slå seg sammen til Gjøvik og Land Barneverntjeneste. Det ble vedtatt en økonomisk fordelingsnøkkel basert på innbyggertall og demografi basert på kostra-tall.

Les også

Store utgifter til barnevern i Gjøvik

– Den viktigste var å bistå Land-kommunene, som hadde en barnevernstjeneste i dyp krise som rammet barna i Land-kommunene, skriver rådmannen i Gjøvik.

I avtalen som ble inngått står det at Land – kommunene betaler 10 prosent i vertskommunetilskudd for å dekke lønns – og administrasjonskostnader. Den økonomiske fordelingen skal justeres hvert år.

Nå skal en reforhandlet avtale behandles politisk.

Les også

Rådmannen vil flytte barnevernet: Først til Øverby, så til biblioteket

Høyere utgifter

Tallene som nå legges fram viser at Gjøvik kommune har fått høyere utgifter per innbygger, mens Nordre Land og Søndre Land har fått lavere.

I tillegg viser beregninger at Gjøvik og Land barnevernstjeneste er dyrere å drifte enn landet for øvrig hvis vi ser bort fra Oslo.

– Dette må sees opp mot at behovet for barnevernstjenester i vår region er høyere enn gjennomsnittet i landet utenom Oslo, skriver rådmann Magnus Mathisen i saksframlegget som nå skal legges fram for politisk behandling i Gjøvik.

Les også

Gang på gang ber barnevernet politiet om å pågripe gutten (16). Til slutt slår politiet alarm. Noe må være galt.

Rådmennene var ikke enige

Nylig har rådmennene sittet rundt forhandlingsbordet. Det foregikk ikke helt uten problemer. Økonomisk har det vært en utfordrende etablering, særlig sett fra Gjøvik kommunes side, mener Mathisen.

– Etter min vurdering er det ingen tvil om at det ville vært rimeligere for Gjøvik kommune å fortsette med sin egen barnevernstjeneste. Situasjonen ble forverret gjennom at det ble avdekket en feil i regnearket som lå til grunn for fordelingsnøkkelen mellom kommunene. I oppfølgingen av dette var det ulike syn blant rådmennene på hvordan den økonomiske fordelingen burde være. Uenigheten har medført at en reforhandling av avtalen har tatt lang tid, og det har vært belastende for samarbeidet, skriver rådmannen i saksframlegget

Han er ikke tilfreds med resultatet som de kom fram til.

– Gjøvik kommunes andel av kostnadene øker uforholdsmessig mye, fra 52,4 prosent til 61,9 prosent samtidig som Gjøvik har opplevd en kraftig økning etter sammenslåingen, skriver Mathisen.

Les også

Anne ba om hjelp fra barnevernet for å redde datteren: – Vi kunne ikke klart oss uten

– Til det beste for barna

Allikevel anbefaler rådmannen at samarbeidet om barnevernet fortsetter, men han legger avgjørelsen i hendene på politikerne og viser til at det er flere mulige løsninger. Den ene er å reforhandle avtalen på nytt. Den andre er å si nei til å være vertskommune og reetablere Gjøvik barnevern.

– Å si opp avtalen vil ha negative konsekvenser for tjenesten, da det vil innebære en ny omorganisering med usikkerhet hos de ansatte. Etter en vanskelig totalvurdering anbefales det at Gjøvik kommune godkjenner den reviderte avtalen. Dette er til det beste for barna i alle kommunene, mener rådmannen.

Som største kommune og vertskommune mener han at det på hviler et særskilt ansvar for Gjøvik i det interkommunale samarbeidet.

– Det er naturlig å vise raushet overfor samarbeidskommunene. Som vertskommune har Gjøvik også fått flere arbeidsplasser innen barnevern, sier han.

Les også

Omstilling og uro førte til skilsmissen på rådhuset

Et krevende ekteskap

Men ekteskapet til nå har ikke vært helt knirkefritt.

– Å etablere én tjeneste basert på to vidt forskjellige kulturer og forståelser av forsvarlige barnevernstjenester har vært krevende. Det skyldes to forskjellige kulturer i barnevernstjenestene, men også tre kulturer i tre kommuner i det øvrige tjenesteapparatet. Etablerings-arbeidet har vært krevende, mer krevende enn antatt ved oppstart, skriver rådmannen.

Les også

Dom: Kvinnen som saksøkte Gjøvik kommune for millionbeløp fikk anken forkastet

Gjøvik kommunes andel av mottatte meldinger og avsluttede undersøkelser i Gjøvik og Landbarneverntjeneste har økt fra 2018 til 2019.

– Sammen med høyt sykefravær har det i perioder vært utfordringer med å ivareta lovpålagte tidsfrister. Dette har gitt noen drifts-utfordringer med tanke på lovlig og forsvarlig drift som har blitt kompensert med innleid vikarhjelp, skriver han.

Det opplyses at det har vært ni tilsynssaker i 2019 der fylkesmannen avdekket avvik.

Kommentarer til denne saken