Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hærfører Einar Busterud oppildner sine tropper til deltakelse i fakkeltog mot Mjøssykehuset med det misvisende spørsmålet «Skal Innlandets største befolkningsområde miste sykehustilbudet?» Samme mann argumenterer i seneste brev til Helse Sør-Øst blant annet med at tre kommuner med 75.000 innbyggere i gamle Hedmark er berørt av nedleggelser i Mjøssykehus-alternativet, mot to med 43.000 innbyggere i gamle Oppland. Hamar-ordføreren har regnet Elverum inn i manntallet på Hedmark-sida, men «glemt» å ta med Lillehammer på Opplands-sida.
I enhver annen sammenheng ville dette vært så ukorrekt at det var vanskelig å ta seriøst. Men Busteruds retorikk fungerer på den måten at han klarer å skape engasjement og holde saken kokvarm i Helse Sør-Østs hjemby, et steinkast fra sitt eget kontor. Om lurvelevenet i torsdagens møte skulle vinne over innstillingene og anbefalingene fra alt fra brukerutvalgene til medisinsk faglig og politisk hold, er det bare å bestille plass på sokkel. I så fall har Hamar nedkjempet det politiske og byråkratiske systemet, og splitter i praksis spesialisthelsetjenesten i Innlandet tilbake i to fylkesdeler.
Det ligger faktisk i selve virksomhetsideen til Sykehuset Innlandet at foretaket «skal samle spesialiserte helsetjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling, videreføre desentralisering av helsetjenester, styrke samhandling med primærhelsetjenesten og videreutvikle prehospitale tjenester.»
Klare til å ta fatt på neste sykehusfase: – Vi er utålmodige
Sykehuset Innlandet har altså fra etableringen i 2002 åpent jobbet for større samling av sine 40 spredte enheter. Som Sykehuset Innlandets eier har styret i Helse Sør-Øst åpenbart og jevnlig bekreftet den 20-årige prosessen mot et slikt mål. Nå gjenstår kun velsignelsen av to tiårs arbeid.
Det vil mildt sagt være oppsiktsvekkende om den samme eieren nå går mot løsningen som best svarer til virksomhetsideen de har for Sykehuset Innlandet. Det ville ikke bare være selvmotsigende, men en direkte hån mot prosessen. For ikke å snakke om forbigåelse av både utfordringene, fagmiljøene og kommunene i gamle Oppland. Ikke bare vil det gå mot virksomhetsideen, men prosessen med alle forslagene, splittelsen, seigpiningen av ansatte, pengene og tida som er gått med til utredninger over disse tiårene, vil i så fall være bortkastet for gamle Oppland – som må begynne på nytt.
Valdresregionen ber om endelig vedtak i sykehussaken
For mens investeringsmidlene vil gå til nytt sykehus på Sanderud, har Sykehuset Innlandet varslet at det slett ikke er sikkert at sykehusene på vestsida av Mjøsa består i denne nullplussmodellen likevel. Det vil gå nye år med nye utredninger og ny funksjonskamp – samtidig som driften må gi penger til å være med og betale ned på nybygget på Sanderud.
Ryktene florerer foran avgjørelsen. HSØ-styret vil bli delt. Noen mener Oslo-utbyggingen vil spise opp investeringen i Innlandet. Men den frykten har da vitterlig vært der gjennom et langt stykke av prosessen. Risikoen er vurdert og adressert.
Uten en plan, er man i alle fall sjanseløs på å komme i gang med noe som helst. Men hvis et flertall i HSØ-styret er så sikker på at planen de selv har bestilt for samling av Innlandet vil mislykkes, burde man som eier åpenbart stanset prosessen på et mye tidligere tidspunkt og endret premissene da. Eller tatt tak i uthalingstaktikken som har skjøvet Innlandet bakover i utbyggingskøa.
