Med ny direktør har Statens vegvesen gjort helomvending i synet på framtidig R4 mellom Reinsvoll og Jaren. Nå mener de – i likhet med Nye Veier – at det beste alternativet «på sikt» er ny firefelts motorveg gjennom skog og hei på vestsida av Einavannet. Til grunn for snuoperasjonen ligger en utredning – en såkalt verdianalyse – utført av selskapene Rambøll og Asplan Viak. Et av argumentene der er at R4 kan bli mer attraktiv enn E6 for fjerntrafikk fra Mjøsbrua til Oslo. Men også konsulentselskapet mener at det er mulig å leve med eksisterende veg i mange år, selv om en ny trase er mer «framtidsrettet og interessant».

Den nye vegdirektøren sier til OA at «kortere reisevei mellom byer og tettsteder betyr at du plutselig kan bo og jobbe i en mye større region.» Noe som åpenbart anses som et pluss.

Miljøaspektet og klimaproblematikken er fraværende i både rapporten og i vegdirektørens argumentasjon. Det er smått utrolig at en i dag kan lage verdianalyser og argumentasjon uten å ta slike forhold i betraktning. De to altoverskyggende truslene mot hele vår sivilisasjon er klimatrusselen og tap av biologisk mangfold. Det siste henger nøye sammen med en stadig akselererende nedbygging og oppstykking av naturområder. Det første henger sammen med forbruk av fossilt brensel, bl.ant annet til transportformål. (Men også med vårt generelle, materielle overforbruk.) Hvem skal betale for ødeleggelsen av vårt eget og alle andre skapningers livsmiljø? Hvordan kommer disse kostnadene inn i verdianalyser og samfunnsøkonomiske beregninger?

Så – så, tenker du kanskje, med lett hevede øyenbryn. Det er da bare en vegstubb. Selv om den koster noen milliarder, er den likevel en dråpe i havet, i forhold til alt som foregår av utbygging og nedbygging både her i landet og i verden for øvrig. Sant nok! Men det er dråpene som sammen utgjør havet. Det er summen av alle de små og store inngrepene og utslippene som utgjør problemene. Skal vi klare å takle dem, må vi alle – på hver vår arena – være villige til å gripe fatt i de små, men selvfølgelig også de store, sakene som kommer i vår veg.

Vi trenger ikke mer biltrafikk og mer pendling, med stadig større fart og over større avstander. Det vi trenger er en kraftfull politikk som reduserer trafikken og dreier den over til mer miljøvennlige former. Så tenker du kanskje at det vil bli løst med innfasingen av de elektriske bilene. Men da glemmer du at det er store miljøkostnader ved framstilling av også elektriske biler. Og at verden som helhet har et gigantisk underskudd på utslippsfri energi. Den fornybare energien vi bruker i våre biler, ville hatt en langt større positiv klimaeffekt om vi hadde eksportert den for å erstatte fossil energi i andre, mindre heldige land.

Klima- og miljøaspektet må mye sterkere inn i all planlegging av framtidig infrastruktur. Det gjelder for parsellen Jaren – Reinsvoll, og selvfølgelig også andre deler av framtidig R4. Mer presserende enn Jaren – Reinsvoll er strekningen Hunndalen – Mjøsbrua, der det varsles oppstart av regulering allerede i sommer.