Hun arbeider ofte i stort format, men denne gangen er mange av objektene såpass små at mesteparten får plass i en banankasse. Hun må faktisk spørre ektefelle og kunstnerkollega Ketil Nergaard om det som skal til for å få utstillingen «Liv og arbeid» opp og stå er på plass. Det er det.

– Det er sjelden jeg arbeider medsmå ting, smiler Runa Nymoen Sandnes som i Kauffeldtgården i Gjøvik stiller ut og selger gjenstander formet av såpass utradisjonelle kunstmaterialer som såpe, speil, godteri og ikke minst trolldeig som på mange måter var med å stake ut kunstnerveien for Runa Nymoen Sandnes fra Raufoss.

Interessant

Da Runa Nymoen Sandnes for vel 30 år siden var ungdomsskoleelev og hadde arbeidsuke ved Kauffeldtgården, var galleriet ikke bare et galleri, men en butikk med et omfattende sortiment.

– Det var blant annet brukskunst og finere ting, og så husker jeg lukten av lavendel, smiler hun og tar opp en lavendelpute som hun med forsiktige bevegelser svinger fra side til side. Hun er tilbake nå, og det er her trolldeigen kommer inn i bildet.

– Trolldeig er et interessant materiale, for det er noe alle har hatt i hendene og kjent smaken av, sier raufossingen og beskriver følelsen av å klemme så hardt rundt en klump med trolldeig slik at den pipler ut mellom fingrene, samtidig som man skulle være godt utstyrt med selvdisiplin for å ikke la tungespissen få nærkontakt med den salte deigen også.

Stiller ut sammen

Med tanke for det enkle og barnslig naive, toppet med en solid dose lekenhet, har Runa Nymoen Sandnes titt og ofte vært ute på tur der hun har plukket skjell som hun så har fylt med godteri. Kvister kan man også alltids bruke til noe. Materialene er kjente og nære, men resultatet etter en tur innom verkstedet kan gjøre selv den meste streite stein eller skjell til noe smått diffust og ugjenkjennelig.

Les også Terningkast 5

Alvorlig tematikk i symboltunge tau

Med seg på utstillingen i Kauffeldtgården har hun mannen sin Ketil Nergaard, som 10 års samboerskap til tross aldri har stilt ut sammen. Mens kona har med seg hverdagsobjekter som såpe, drops og trolldeig, jobber Nergaard med å forvalte andres kunstneriske etterlatenskaper, for å si det sånn.

Rester

I ti år var han redaktør for den årlige utgivelsen Norsk kunstårbok, og da han i fjor sluttet i stillingen satt han igjen med et restopplag med bøker. I denne utstillingen har han omformet mange av disse til collager og objekter der han har skåret seg gjennom sidene på jakt etter farger, mønstre og skjulte sammenhenger.

– Nå jobber jeg som tekniker ved Nasjonalmuseet, og der snylter jeg på andres arbeider, humrer han og forklarer at han ofte passer på å ta med seg rester fra de forskjellige utstillingene han har vært med å montere hjem. For eksempel har han til utstillingen på Gjøvik laget arbeider basert på keramikksmuler fra en installasjon av Steinar Haga Kristen, høvelspon fra nymonteringen av Ilya Kabakovs «Mannen som aldri kastet noe», og en plastlomme fra baksiden av El Grecos kjente maleri «Den angrende Peter», et av museets mest verdifulle objekter – alt fisket opp fra museets søppelkasser. Som med kona lar han arbeidet og livet gå i hverandre, derav tittelen «Liv og arbeid» på utstillingen.

Utstillingen er en del av FUGE-serien, og varer fra 21. august til 19. september.