Roser, usæle nypelus og litt om navna Rose og Rosa

Foto: Brynjar Eidstuen

Foto: Brynjar Eidstuen

Av
DEL

På sykkeltura mine rundt om i bygda fryder je meg ofte over et vell ta villroser som pynter mange vægakanter med tandre rosa blommer.

Barnediktet, ta a Inger Hagerup, beskriver dei rosen på en rørende måte:

Wild Flowers, Villrose, Oransje, Lukke Opp

Nyperose, nyperose, barneblomst på

barnetrær,

dine fine røde hjerter, fine røde lette

hjerter,

ligner ganske unge pikers før de vet

hvem de har kjær.

Nyperose, nyperose, klar og åpen

og uskyldig,

som en munter lite pike, kledd i rosa

søndagsklær.

Nyperose, nyperose, jeg vil være den

du er.

Av og tel tar je meg tid tel å stoppe, gå bortåt rosekjerret, dra inn i meg angen og kjinne etter å godt dei blomma lukter.

Men så er da en ta dei mest populære parfymen i verda laga ta rosenolje. For å produsere den, trengs 400 kilo roseblader tel en kilo olje.

Ved hoffet i Versailles, på 1600 talet, stenke tjenera og alle i kongefamilien seg med roseparfyme for å overdøve kroppsdunster.

Dronning Kleopatra fylte festsalen sin med roseblader når det var selskap i palasset, og

Keiser Nero befalte slaver å kaste roser framafør føtten hass når han tok seg en spasertur.

I speilsalen i palasset i Roma var det luker i taket, og da alle dei fornemme gjesta innfant seg, dalte tusenvis ta roseblader ner over dom.

Det er no som heter Sub Rosa forhandlinger. Sub betyr under, altså under rosa. Det henviser tel den romerske skikken å henge ei rose over bordet der fortrolige samtaler skulle foregå. I Roma var rosa et symbol på diskresjon og taushet.

Naboen min har en fargerik og vakker skråning med rosebusker. Dei flotteste nå i juli er dei rosa Hurdalsrosen. Den fyste vart visst nok plante på Hurdal Prestegård for 150 år sea.

Åssen det foregikk er det to versjoner ta.

Den eine sier at sønn` tel presten studerte i Tyskland, der han vart så begeistre for den vakre rosebuska at han tok med seg stiklinger hematt. Han plante dom i prestegardshagan der dom voks og trivdes.

Den andre historia er rørende romantisk. En sjømann frå Hurdal`n vart forelske i prestedattera, tok med seg rota ta en rosebusk frå Tyskland og plante den i prestegardshagan for å bevise sin kjærlighet.

Åssen det forhøldet utvikle seg, er det ikke sagt no om, men sea Hurdalsrosa ikke har torner, vart det kænskje et tornefritt ekteskap for dom to!

Den flotteste rosehagan je har sett er i Värmland, heter Rottenros Park, og ligger like ved den gamle herskapsboligen kjint frå Gøsta Berlings Saga, - forfatter Selma Lägerlöf.

Flotte skulpturer pynter parken, men je fryde meg mest over rosebedda. Der var det mange gule roser, mange i alle sjatteringer ta rødt, frå lys rosa, tel mørkere sjatteringer, nesten lilla, og non hvite.

Hvite roser symboliserer ydmykhet, respekt og uskyld. Non ta dere husser kænskje sangen: Hvite Roser i Aten. Her er den norske teksten:

Hvite roser fra Aten

sier deg: Kom snart tilbake.

Hilser deg vel møtt igjen!

Hvite roser fra Aten.

Det gryr mot dag, og atter smiler solen,

og det betyr at nå er avskjedsstunden nær!

Så drar ditt skip langt bort med vind og bølger,

det har en hilsen med fra meg som venter her.

Hvite roser fra Aten

sier deg: Kom snart tilbake.

Hilser deg vel møtt igjen!

Hvite roser fra Aten.

Da je voks opp var det ei familieutflukt å gå oppi Værsenenga på nypetur. Vi plukke dei rustraue fristelsen i kørjer og papirpåsar. Det var ikke støtt vi onga syntes det var så moro, - vi måtte jo strekke oss langt innover klongkjerra for å få tak i nypen, no som forårsake risp og sår oppover arma hvis vi hadde glømt å ha på oss no med lange ermer.

En høst fekk je belønning for nypesankingstrævet. Gamle fru Jacobsen, ei fin dame i Mjønvald, ga meg non kroner hvis je kom med kørja full ta nyper. Je tålte mange risp og radt litt blod på arma og, hvis je bare fekk pe`ing for det.,

Heme vart je sætt tel å renske nypen, ei ordentlig tålmodighetsprøve, brukte en liten kniv, delte dom i to og plukke ut lusa. Nypelus har sannelig fått det rette navnet, for usæle er dom, om ikke like usæle som virkelige lus, - får en dom på henda kryper dom oppover arma, og det klør no jøtt.

Fantes det sukker, no som ikke var sjølsagt under krigen, laga mor mi nypesuppe eller syltetøy. Nypeskala vart tørke i steikeommen og brukt utover høsten og vinter`n. Ved sida ta kålrota var nyper den viktigste C vitaminkilden den gongen, - vi såg ikke en appelsin eller en sitron på fem år!

Ordet ROSE får meg tel å tenke på kvinnenavna Rosa og Rose.

Evert Taubes vise.” Rosa på bal” er vel en slags kjærlighetserklæring til ei vakker ung jinte:

Nei, aldrig trist, Fröken Rosa,

är man som Er kavaljer.

Vart enn jag ställer min kosa,

aldrig förglömmer jag Er!

Ni är en sångmö från Helikos Berg

O, Fröken Rosa, Er linja, Er färg!

Skuldran, profilen med lockarnas krans!

Ögonens varma glans!

”Rose of Sharon” er hovedperson i John Steinbecks nobelprisvinnende roman: ”Vredens Druer”. Den fortæl om dei harde trettiåra i USA da det var så hard tørke at mange bønder pakke det vesle dom eide på en skranglete lasteplan og drog vestover tel det som var kjint som ”The Promised land”. Dom hadde hørt at det skulle vara så fruktbart og frodig på Vestkysten. Men familien Joad finner fort ut at det var en falsk drøm. California er ikke no ”Gosen”, det flyter ikke ta mjølk og honning sånn som ”det lovede landet” i bibal.

Da je bodde i USA hørte je om den afroamerikanske Rosa Parks som i 1954 nekte å reise seg og gi setet sitt på bussen tel en hvit mann. Det vart a arrestert for! Det var raseskilletider og forbudt for fargede å sitta hvis en hvit person ville ha plassen. Rosa Parks modige protest sætte i gang den kjinte bussboykotten, lede ta Martin Luther King, som tel slutt resulterte i forbud mot diskriminering på busser og andre offentlige steller.

Livet kan vara en dans på roser, sies det. Uttrykket kommer ta den middelalderske skikken å strø roseblader på seng eller dansegulv.(så da veit di det!)

Et godt gammalt ordspråk sier: Lev i nuet, vent ikke til i morgen, plukk livets roser i dag.



Artikkeltags