Gå til sidens hovedinnhold

Risikoen for å bli arbeidsledig er 37 prosent høyere for de som har hatt kreft

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Valdres bor det 18.000 mennesker fordelt på seks kommuner. 1100 mennesker i regionen har eller har hatt kreft. Årlig får 130 nye personer i distriktet en kreftdiagnose. Pasienter i Valdres som har fått fatigue etter kreftbehandling, møtes nå i egen bygd til prat og trening. Ti mil unna sitter helsepersonellet på sykehuset og gir veiledning via nettmøter.

Arbeidsplasser blir ofte berørt når ansatte skal tilbake til jobb etter en kreftbehandling. Noen trenger praktisk, fysisk tilrettelegging. Andre må ha redusert arbeidstid fordi de har mindre overskudd enn før. Tilstanden kalles fatigue. Mange beskriver det som en varig tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile.

Skal pasienten mestre fatigue, og klare å stå i skole, utdanning eller jobb, og ellers mestre livet best mulig, trengs det kunnskap og forståelse om tilstanden. Både hos pårørende, arbeidsgiver og hos pasienten selv.

Risikoen for å bli arbeidsledig er 37 prosent høyere for de som har hatt kreft, sammenlignet med mennesker som ikke har hatt kreft. En årsak til dette er at kreftpasienter har behov for individuelt tilpasset rehabilitering. Dette fungerer ikke godt nok i dag.

Tidligere møttes kreftpasienter og pårørende i Valdres på mestringskurs i regi av Sykehuset Innlandet på sykehuset på Gjøvik. I to dager delte de tanker og erfaringer, og fikk kunnskap fra fagpersoner på sykehuset om sykdom og livet etter behandling.

Samlingene var viktige. Men det tar mye krefter å reise 10-15 mil fra Valdres og være på slike møter i to dager. Nå samles i stedet pasienter og pårørende på Fagernes, mens helsepersonellet på kreftavdelingen på Gjøvik deltar på videomøte.

På Gjøvik deltar også kreftpasienter fra denne kommunen. I tillegg til foredrag fra helsepersonell og diskusjoner og spørsmål og svar, blir mikrofonen sendt rundt blant pasienter og pårørende som deltar fra Fagernes og Gjøvik. Via storskjerm i møterommene i de to stedene deler de utfordringer og tanker. Målet er å bygge kunnskap og å føle seg mindre alene om uro og usikkerhet.

Én digital offentlig sektor skal gi bedre tjenester der pasienten bor. Digital hjemme-oppfølging og nettbasert behandling er eksempler der pasienter møter helsepersonell og forteller om sin helsetilstand ved hjelp av teknologi. Det gir positive resultat når pasientene har økt opplevelse av trygghet og kontroll over egen helse ved bruk av avstandsoppfølging ved kroniske sykdommer.

I Norge mangler vi robuste forskningsstudier som viser sammenhengen mellom e-helsetiltak og behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og områder som egner seg særlig for digitalisering. For vi kan ikke si at alle kreftformer og -pasienter egner seg for behandling og oppfølging ved hjelp av digitale verktøy. Foreløpig må vi se på nettmøter som et supplement til fysiske møter.

Og det er viktig at pasienter har et godt apparat rundt seg. Mens sykehusene har ansvar for en høykompetent, spesialisert behandling, må Valdes-kommunene som ellers i landet ha høykompetanse på «livet ut». Med det mener vi livet etter sykehusoppholdet, situasjonen for de pårørende, samhandling mellom lokalt helsepersonell og pasienten og pårørende, arbeidsgivers rolle og god kommunikasjon mellom Nav, pasient og arbeidsgiver.

Det finnes få tilbud som først og fremst skal fremme arbeidsdeltakelse hos pasienter med kreft. Det opplevde også kreftpasientene i Valdres, og som kom fram i fellesskapet de fikk gjennom mestringskursene. De savnet tilbud som kunne ha betydning for deres tilfriskning. Resultatet ble fysisk trening med fysioterapeut med utdanning i fysisk trening for kreftpasienter. Kreftkoordinator bidro som brobygger mellom det frivillige og det offentlige, blant annet med besøkstjeneste og temakafé.

Å tenke nytt om samarbeid, metoder og tilbud åpner nye veier i livsmestring etter kreftbehandling.

Kommentarer til denne saken