Domstolsreformen er vedtatt. Venstres fylkesleder for Innlandet, Sjur Skjævesland, leverer mange honnørord for domstolsreformen, men lite om innholdet. La oss se på tre av hans argumenter:

1: «Antall fast bemannede rettssteder for tingrettene og jordskifterettene opprettholdes som nå». Her kan vi føye til « – inntil videre». Regjeringen kan nå i teorien legge ned og opprette rettssteder slik de ønsker. Det er nå lagt til rette for at nedlegging kan skje over tid på samme måte som nærpolitireformen. Den reformen har vist at flere og flere lensmannskontor og politistasjoner tappes for folk og innhold. Det har skjedd og skjer i flere politidistrikter.

Domstolskommisjonens opprinnelige forslag var at antall tingretter skulle kuttes fra 60 til 22. Også regjeringspartiene var kritiske i fjor høst. Høyre, Venstre, KrF og Frp har nå likevel vedtatt at 37 tingretter og 15 jordskifteretter fortsatt skal legges ned og at antall sorenskrivere skal reduseres fra 50 til 23. Det er imidlertid stor forskjell på nedleggelse av rettskretser og rettssteder, og konsekvensene av dette. Sivile søksmål og straffesaker fremmes i utgangspunktet for den lokale rettskrets. Forslag om nedleggelse av rettskretser skal fremmes for Stortinget, mens nedleggelse av rettssteder kan regjeringen bestemme. Det er kun rettskretsersom har en fullverdig domstol.

2: «Den faste bemanningen ved hvert enkelt rettssted opprettholdes eller økes. Dette sikrer at viktige kompetansearbeidsplasser opprettholdes på steder som Tynset og Fagernes». Senterpartiet har spurt justisministerenom reformen innebærer at bemanningen ved små tingretter og jordskifteretter beholdes som i dag. Hun svarte ikke bekreftende på dette. Om Venstre har tatt munnen litt for full blir interessant å se i 2021. Det vi vet er at hovedtillitsvalgt for Parati domstolene varslet i november om at det foreligger planer for nedbemanning av 250 årsverk fram til 2025. Nedbemanning ble også bekreftet av styret i Domstolsadministrasjonen (DA) den 16. november: «Styret gjentok sin tidligere uttalelse om at administrasjonen må bli strengere i sin vurdering ved søknader om utlysing av ledige stillinger». Dersom noen går av med pensjon og stillinger holdes ledige er det per definisjon nedbemanning, ikke å opprettholde eller bemanne opp. Tingretten i Hallingdal fikk i november vite at en saksbehandler som går av med pensjon i mars 2021 ikke blir erstattet – ergo nedbemanning.

I styredokumentet til DA fra 9. desember står det: «Bemanningsreduserende tiltak og gevinstuttak skal så langt som mulig tas ut i varige kostnadsreduksjoner. Jordskifteretter, tingretter og lagmannsretter skal søke DA om aksept for å kunne utlyse stillinger når det oppstår ledighet». Det virker altså ikke som om det legges opp verken til opprettholdelse eller økning av personell.

3: «Rettssikkerheten vil bedres». Det hadde vært interessant å høre hva som legges i begrepet «rettssikkerhet». Rettssikkerhet er blant annet nærhet til tjenestene og profesjonell rettshjelp, som advokater. Dommere, advokater og påtalejurister bosetter og etablerer seg ikke i nærheten av midlertidige rettssteder, men der hvor de ordinære tingrettene vil ligge i framtida. Dette bekrefter John-Arne Østvik i Advokatforeningen til tidsskriftet Advokatbladet i november: «Advokater samles ikke rundt rettssteder, de samles rundt tingretter».

Domstolene skal oppleves å være en institusjon som er respektert og til stede i lokalsamfunnet. En sterk sentralisering vil medføre at folk flest får et mer distansert forhold til domstolene, med fare for svekket alminnelig tillit. Vi vet at mesteparten av alle tvister i dag løses utenfor domstolene. Dersom det blir færre advokater på de steder som i dag har selvstendige tingretter, vil personer og næringsdrivende få dårligere tilgang på profesjonell rettshjelp som igjen kan føre til at flere konflikter eskalerer og må inn til domstolene. Dette vil øke kostnadene for folk og bedrifter.

Konsekvensene for brukerne vil bli lengre avstander til domstolene og større kostnader for parter, vitner, meddommere, politiet og advokater. Reformen vil svekke det lokale juridiske miljø og rettshjelpstilbudet. Viktige tjenester, som rettsvesenet, bør være i rimelig nærhet til der folk bor. Senterpartiet mener at både domstoler og politiet skal være desentralisert og at regjeringspartiene og Frp med domstolsreformen bidrar til å bygge ned viktige tjenester. Selv om regjeringspartiene og Frp sier at det ikke skal være noe hovedsete i de nye tingrettene, forstår både folk og brukere av domstolene at dette vil skje i praksis. Der ledelsen og administrasjonen sitter, der er hovedsetet for beslutninger.

Senterpartiet vil reversere domstolsreformen ved regjeringsskiftet i 2021. For å styrke de små domstolene, foreslo vi i vårt alternative budsjett å ansette en fast dommer ekstra ved de minste domstolene, samt flere stillinger ved de andre tingrettene og jordskifterettene. For vårt område ville dette gjelde i Vågå og Valdres. Ved å bygge de lokale domstolene opp, blir det større fagmiljø, sikrere tilgang på rettssikkerhet og slik får vi attraktive arbeidsplasser over hele landet. Regjeringspartiene og Frps reformer sentraliserer i stedet. Vi vil bevare det som fungerer, endre det som må endres, men ivareta nærhet også til rettstjenester.