– Mange tar seg fri i jula, og sammenhengende tid gir også mulighet til å gå løs på tykke bøker, sier Sindre Hovdenakk, litteraturanmelder i VG.
Hans kollega i Dagbladet, Fredrik Wandrup, supplerer med et stemningsbilde:
– Rent meteorologisk ligger jula godt til rette for dype lenestoler under en passende stålampe og en god, gammeldags roman, mens vinden uler rundt veggene og snøen virvler mot mørket utenfor.
Hovednakk og Wandrup er to av de fire kritikerne vi i vårt julelesningspanel. Til sammen får du tips om 22 bøker som kan gjøre romjula enda bedre og mer minneverdig. Noen av bøkene handler om jul, men langt ifra alle.
Sindre Hovdenakk, forfatter, redaktør, og anmelder i VG
– Det selges utrolig mange bøker før jul, og man må anta at en del av dem blir lest. Er du litt gammeldags, prioriterer du kanskje en stor roman eller en fyldig biografi. Men hva folk leser, er selvfølgelig ekstremt individuelt, sier Sindre Hovdenakk.
Tre klassikere
* «En julefortelling» av Charles Dickens (1843)
Historien om egoistiske Ebenezer Scrooge, som blir en bedre mann i løpet av jula. En klassiker som tåler gjenlesning. Gir den helt klassiske julestemningen uten at det er Prøysen. Boka er også filmatisert. En tynn bok du rekker i løpet av første juledag.
* «Ringenes Herre» av J.R.R. Tolkien (1954–55)
Mange kjenner historien og filmene. Den norske oversettelsen av Torstein Bugge Høverstad (1984) er særpreget og språklig artig. Game of Thrones har vært en suksess, og denne typen universer interesserer. Boka er også aktuell fordi Amazon Studios skal lage TV-serie av den.
* «Ti dager som rystet verden» av John Reed (1919)
En medrivende dokumentarbok om den russiske revolusjonen i 1917. Boka er skrevet av den amerikanske journalisten John Reed, som var kommunist og personlig venn av Lenin. Den kom på norsk i 1967, og en ny utgave kom i år. Historisk spennende og aktuell. Ny norsk oversettelse ved Charlie Jansson.
Tre nyere bøker
* «Berge» av Jan Kjærstad (2017)
Historien om oss, Norge og Arbeiderpartiets vekst og fall. Boka har 22. juli-motiv. En spennende, velskrevet roman med flere dimensjoner, som mange vil ha utbytte av å lese på ulike nivåer.
* «Begynnelser» av Carl Frode Tiller (2017)
En plaget mann som skal dø, opplever scener fra livet spilt baklengs. Hovedpersonen er naturvernkonsulent, og boka har et klart miljøperspektiv. Tematikken finner vi også hos forfattere som Maja Lunde. En sterk, eksistensiell historie om bekymring og ansvar.
* «Erik Bye» av Asbjørn Bakke (2017)
Denne gir seg nesten selv. En vellykket biografi om Erik Bye, som spenner fra etterkrigstiden til hans død. Et verk som også tar for seg historien om Norge, NRK og vår kulturhistorie. Noen fortellinger har du hørt, men de tåler både det og noen justeringer.
Ellen Engelstad, forfatter, redaktør, og bokanmelder i Klassekampen
– I jula foretrekker jeg å lese bøker jeg har veldig lyst til å lese, altså å legge vekk dem jeg burde lese for jobb. Det kan være bøker jeg har spart lenge eller som ligger under treet. Som regel er de veldig fristende, da jeg får dem fra folk som kjenner meg godt og de dermed har truffet rett. Da liker jeg å begynne å lese allerede på julaften etter at kaffen er drukket og treet er tent, sier Ellen Engelstad.
Tre klassikere
* «Uroens bok» av Fernando Pessoa (1982)
En samling fragmenter om livet, eksistensen, landskap, Lisboa, kjærlighet og alt imellom, skrevet av den merkelige portugisiske forfatteren Fernando Pessoa (1888–1935). Det er mye tung livsfilosofi å fordøye, men boka kan fint leses litt her og der. En god bok om man har tid til å stoppe opp litt og tenke over tilværelsen.
* «Verden forsvinner» av Liv Køltzow (1997)
«Verden forsvinner», som er 20 år i år, er kanskje Liv Køltzows fineste roman. Den handler om legen Nina Blindheim, som i moden alder gjennomgår en krise og ønsker å ta opp igjen sitt avbrutte forfatterskap. Den er svært presis i sin beskrivelse av menneskelig psyke og hvordan vi lever sammen med andre og i verden.
* «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen (1897)
Å lese Ibsen, igjen eller for første gang, er alltid fantastisk givende. Siden han skrev teaterstykker, er tekstene ganske korte, men utbyttet er stort. Ibsen er moderne, morsom, overraskende, klok og svært dyktig til å si mye mellom linjene. «Et dukkehjem» er lagt til julehøytiden, men ethvert Ibsen-stykke vil duge til å løfte jula et hakk over julestemninga.
Tre nyere bøker
* «Jeg nekter å tenke» av Lotta Elstad (2017)
Lotta Elstad er i ferd med å etablere seg som en viktig stemme i den nye forfattergenerasjonen. Boka er en satirisk og morsom roman med politisk brodd. Hovedpersonen lever i en verden av løse kontrakter og tomme løfter, hvor man finner både kjærester og jobber via apper, men ingenting virker fast. I dette kaoset er Hedda Møller en feministisk heltinne det er vel verdt å bli kjent med.
* «Den dunkle dottera» av Elena Ferrante (2006)
Boka kom på italiensk i 2006 og på norsk nå i høst. Den handler, som flere av Elena Ferrantes bøker, om kvinneliv og morsrollen. Hovedpersonen er alene med voksne døtre i Canada og tenker tilbake på valgene hun tok da barna var små, hvilke konsekvenser det har fått, og hvordan hun har valgt å leve livet sitt.
* «Samir og den lange reisa» av Kristian Fjellanger og Jenny Jordahl (2017)
Hvordan er det å flykte fra alt man eier, og hvordan møter vi folk på flukt? Dette er en barnebok, vakkert illustrert av Jenny Jordahl. Samir flykter med familien sin fra Afghanistan til Norge, men får de lov til å bli? Siden barn møter flyktninger både i nyhetene og på skolen, er det godt å ha en bok som åpner for å diskutere temaet med dem.
Fredrik Wandrup, journalist, forfatter og hovedanmelder i Dagbladet
– Det eneste sikre jeg kan si om folks lesning i romjula, må være at de leser julehefter. Norge har i hvert fall verdensrekord i interesse for tegneserier i juletida. Det er vel også fortsatt noen som leser Lukas, kapittel 2, vers 1-20, altså juleevangeliet. Kokebøker er sikkert også populært. Ellers leser vel folk bøker de har fått til jul, og det kan jo være alt mulig rart, sier Fredrik Wandrup.
Tre klassikere
* «En julefortelling» av Charles Dickens (1843)
En fortelling som beveger seg fra sjelelig tomhet til lys og varme. Den handler om den rike, gjerrige julehateren Ebenezer Scrooge (forbildet for onkel Skrue i Andeby), som gjennom visse opplevelser forandrer seg og oppdager lykken ved å gi og gjøre andre mennesker glade.
* «Bare mjuke pakker under treet» (2005) og «Alt det som lå meg på hjertet» (2009) av Levi Henriksen
Dikteren fra Kongsvinger har gjort det til en spesialdistanse å skrive noveller med utgangspunkt i jula. Den første av disse bøkene ble utgangspunktet for Bent Hamers film «Hjem til jul» (2010). Vakre, vemodige og tragiske opptrinn under julestjernen.
* «Julemysteriet» av Jostein Gaarder (1992)
Denne boka kom året etter «Sofies verden». Den er en labyrintisk og spennende ferd mot jul, med et kapittel for hver dag i adventstida. Boka forteller om jenta Elisabeth og hennes reise gjennom Europa sørover til Bibelens land, som det het i sin tid.
Tre nyere bøker
* «Byens spor» av Lars Saabye Christensen (2017)
Det er en begivenhet at Fagerborgs svar på Charles Dickens utgir første bind i en ny romanserie. Denne gangen er funnet av dagboka til fortellerens mor, som jobbet i Røde Kors, utgangspunkt for intrigen. Full av engasjerende skikkelser og minnerike stemninger.
* «Nord» av Merethe Lindstrøm (2017)
2012-vinneren av Nordisk råds litteraturpris går nye veier i forfatterskapet. Romanen forteller om en tenåring, en yngre gutt og et lite barn på vandring gjennom et ødelagt, postkatastrofalt landskap. Gjennom et rødglødende, poetisk språk overlever mennesket, selv i disse mørke omgivelsene.
* «Berge» av Jan Kjærstad (2017)
Av en eller annen mystisk grunn, trolig en glipp, ble ikke Kjærstad nominert til Brageprisen for denne utforskningen av Norge i en tid da mye er i oppløsning. En sitrende nerve dirrer gjennom denne boka om en tid fylt av vold, forvirring, kynisme og ideologisk død.
Anne Merethe K. Prinos, anmelder i Aftenposten
– Alle ferier og fridager er gylne anledninger til å lese. Lengre strekk av tid gir rom for langlesing og bøker som krever mer konsentrasjon, slik som en klassiker som du vil lese, eller lese på nytt. Selv bruker jeg ferier til å lese bøkene jeg har aller mest lyst til å lese. Det kan være både årets bøker og eldre bøker, sier Anne Merethe K. Prinos.
Tre klassikere
* «Frøken Jean Brodies beste alder» av Muriel Spark (1961)
En komisk, men samtidig uhyggelig roman om oppvekst og en helt spesiell lærerinne ved en pikeskole i Edinburgh på 1930-tallet. «Gi meg en pike i mottakelig alder, og hun er min for alltid», lyder det resolutt fra Spark i en klassiker som er mangetydig og intelligent, vittig og elegant. Kom på norsk i 2014.
* «Gjensyn med Brideshead – Kaptein Charles Ryders sakrale og profane minner» av Evelyn Waugh (1945/1959)
Glimrende nyoversettelse fra 2017 som viser vei i en kompleks klassiker om det britiske aristokratiet i mellomkrigstiden. TV-versjonen fra 1981, der Jeremy Irons spiller hovedrollen som Charles Ryder, har for øvrig holdt seg forbausende godt og er stadig vel verdt å se. Oversatt av Johanne Fronth-Nygren.
* «Mrs. Dalloway» av Virginia Woolf (1925)
En annen virkelig god nyoversettelse fra i år. Virginia Woolfs berømte roman som utspiller seg en junidag i London noen år etter første verdenskrig, er hos oversetter Merete Alfsen gjenskapt med lydhørhet, kreativitet og en suveren språkbeherskelse.
Nyere bøker
* Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (2015)
Juleferien er en perfekt anledning til å få lest denne 1100 sider lange romanen. Harstads vilt ekspansive og medrivende fortelling strekker seg over et tidsspenn på nærmere 50 år og tematiserer alt fra oppvekst, identitet og tilhørighet til ensomhet, erindring, kunst og krig.
* «Enkle atonale stykker for barn» av Dag Johan Haugerud (2016)
Livet er, i tillegg til mye annet, fullt av krenkelser og misforståelser. Det lager Haugerud strålende litteratur av. I denne romanen forener han det trivielle og strukturelle, det komiske og alvorlige, og setter i gang et stort apparat av tanker og følelser hos leseren.
* «Avdeling for grublerier» av Jenny Offill (2014)
Alt sitter i denne nydelig fragmentromanen. Jenny Offill får det til å se ut som verdens enkleste sak å skrive en forbløffende, kompleks og uhøytidelig bok full av hverdagslig-eksistensielle grublerier. Romanen ble oversatt av Tiril Brock Aakre i 2016.