Ordfører i Nordre Land, Ola Tore Dokken (Sp) er misfornøyd med strømprisene, og tegner et dystert framtidsbilde av norsk næringsliv. Jeg er adskillig mer optimistisk.

Mange bedrifter har slitt med strømprisene det siste halvannet året. Regjeringen har lagt frem en rekke tiltak, deriblant en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning, for å hjelpe utsatte bedrifter i en krevende situasjon.

Vårt viktigste grep har vært, gjennom endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, å legge til rette for at kraftselskapene enklere kan tilby rimelige fastpriskontrakter. Det gir bedrifter muligheten til å sikre seg forutsigbarhet rundt sine strømkostnader. Prisene på slike fastpriskontrakter ligger nå stort sett under 80 øre/KWh for bedrifter i Sør-Norge, uavhengig av kontraktslengde og hvorvidt kontraktene er måneds- eller timesprofilerte, og er i mange tilfeller ned mot 70 øre/KWh. Det er altså mulig for bedrifter som ønsker det å prissikre seg nettopp frem mot 2030 til priser rundt 70 øre/KWh, og strømleverandørene arbeider med enda mer fleksible avtaler.

En storstilt utbygging av fornybar energi skal gi nordmenn lavere strømpriser i løpet av tiåret. Vi skal sørge for at vi har et så stort kraftoverskudd at konkurransefortrinnet vårt kommer tilbake. Målet er helt klart, og vi har en plan for å komme dit.

For det første skal vi foreta en massiv utskifting av fornybar energi. For det andre skal vi fortsatt ha sterk nasjonal kontroll over våre felles energiressurser. For det tredje legger vi til rette for en storstilt energieffektivisering. Energikommisjonen sier det på treffende vis; vi må spare mer energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten - og alt må gå mye raskere.

En av mulighetene som peker seg ut, er å bygge ut havvind. Der skjedde det dessverre lite i de åtte årene den forrige regjeringen hadde muligheten til å sette fart på dette. Men nå er det endelig bevegelse. I mars lyste vi ut konkurransen om de første havvindprosjektene på norsk sokkel, og det er bare uker siden NVE leverte sin rapport om mulige, nye områder for energiproduksjon til havs. Utlysningene skal fortsette å komme fremover i et jevnt tempo, slik at vi får tildelt områder nok til å nesten doble den norske kraftproduksjonen.

Et lukket kraftsystem, som Dokken ser ut til å ønske seg, kunne ført til enda høyere priser og reell risiko for rasjonering i tørrår. Det så man allerede på 60-tallet at ikke var ideelt, og startet utveksling med Sverige for å sikre jevn tilgang på kraft gjennom året, også gjennom perioder med nasjonale kraftunderskudd. Siden den gang har vi i tillegg fått på plass utveksling med resten av Norden, og med andre europeiske land.

Likevel er det ikke slik at prisene blir like. Overføringskapasiteten er ikke uendelig stor. Kraftprisen i Norge som helhet har i snitt vært lavere enn de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, selv gjennom energikrisen det siste halvannet året.

Så er det også en rekke sammensatte årsaker til at strømprisutviklingen i Norge har vært slik den har vært. Med den planlagte utbyggingen av havvind og alle de andre grepene regjeringen gjør i energipolitikken, vil vi få mer kraft å bruke hjemme, samtidig som utvekslingen kan fortsette som før, til gjensidig nytte for både Norge og de landene vi utveksler med.

Ren og rimelig energi skal fortsette å være et fortrinn for Norge. Det er all grunn til å være optimistisk.