Reiselivet i Oppland vokser, samtidig som utslippene går ned

ATTRAKTIVT: I Oppland har verdiskapingen i reiselivet vokst med 110 prosent fra 2004 til nesten 2,3 milliarder kroner i 2017, skriver artikkelforfatterne.

ATTRAKTIVT: I Oppland har verdiskapingen i reiselivet vokst med 110 prosent fra 2004 til nesten 2,3 milliarder kroner i 2017, skriver artikkelforfatterne. Foto:

Av
DEL

MeningerOppland opplever vekst i reiselivet, samtidig som utslippene fra overnatting og servering nærmer seg null. Bor du på et hotell i Lillehammer er opplevelsen snart utslippsfri.

Det hersker en rekke påstander om hvor mye norsk reiseliv forurenser, men reiselivet i seg selv er ikke knyttet til store utslipp. Utfordringen er transportsektoren, men her skjer det en stor omstilling til el-transport. Skal vi få til en god, faglig diskusjon må vi få fakta på plass over hvor mye utslipp som faktisk kan tilskrives næringen. Derfor har NHO Reiseliv fått utarbeidet en rapport over klimagassutslipp fra norsk reiseliv.

Rapporten, utarbeidet av byrået Stakeholder, konkluderer med at samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er 3,6 millioner tonn CO2 i 2018. Det er mer enn fire ganger mindre en norsk olje- og gassutvinning (14,6), over tre ganger mindre enn industri og bergverk (12,1), og også betydelig mindre enn privatbiler (4,7) og norsk jordbruk (4,4). Det er transportleddet i reiselivet som i all hovedsak står for utslippene når man ser på reiselivet:

· Flyreiser står for 53 prosent

· Cruise står for 16 prosent

· Passasjerskip for 13 prosent

· Bil/camping for 12 prosent

· Overnatting og servering for 3 prosent

CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør kun tre prosent av samlede utslipp fra reiseliv. Utslippene forventes å falle betydelig etter hvert som alle bytter ut oljefyrene med utslippsfrie oppvarmingsløsninger, og bør gå mot null allerede neste år.

I Oppland har verdiskapingen i reiselivet vokst med 110 prosent fra 2004 til nesten 2,3 milliarder kroner i 2017. Fylket har hatt en vekst i antall overnattinger på 95 prosent siden 2004. Reiselivet i regionen vokser, samtidig som utslippene er redusert til nær null. Restauranter, hoteller og opplevelsesbedrifter har gjort en god innsats for å bli mer miljøvennlig. Et godt eksempel er Brimi Eventyr som tilbyr «klimanøytral bedriftspakking» der gjestene blir fraktet så klimanøytralt som mulig oppover Gudbrandsdalen. Nasjonalparkriket er et annet eksempel. I samarbeid med Visit Geilo og Visit Valdres jobber de for å få flere godt betalende gjester til å bli lengre. Det gir et mindre klimaavtrykk og styrket økonomi hos bedriftene.

Lillehammerregionen har jobbet målrettet for å bli mer bærekraftig, og det har gitt resultater. I 2018 fikk Visit Lillehammer tildelt Innovasjon Norges «Merket for bærekraftig reiseliv». Videre har Visit Lillehammer en ambisjon om å hente turister fra nærmarkedene, framfor å satse tungt på det asiatiske markedet.

Basert på offisiell statistikk ser vi altså at reiseliv slipper ut mindre enn norsk jordbruk, langt, langt mindre enn industri og olje- og gassutvinning, og at reiseliv i seg selv ikke er knyttet til store utslipp. Det som gir utslipp er transport. Men, for både bil, båt, buss og ferge er det nå fullt mulig med el-transport. Fylkeskommunen og andre offentlige innkjøpere må være like konsekvent i valget av for eksempel busser, som myndighetene har fått til med elbilsatstingen i privatmarkedet. Det er flere kommuner som har kommet godt i gang allerede. Visit Lillehammer jobber blant annet for å få realisert dobbeltsporet til Lillehammer, samt bedre togforbindelse gjennom Gudbrandsdalen til Møre og Trøndelag. Visitselskapet er involvert i et utviklingsprosjekt støttet av Oppland fylkeskommune der målet er å få til en grønn og sømløs reise til og innen destinasjonen.

Elektrifisering av fly vil komme, men det vil ta lengre tid. Utslippene fra fly er i tillegg en del av EUs kvotehandelssystem, og hele 77 prosent av passasjertrafikken med fly er en del av EUs kvotehandel. I praksis betyr kvotehandelen at én ekstra flyreise i Norge eller andre EØS-land ikke gir ekstra CO2-utslipp, fordi det samlede tillatte utslipp fra luftfarten er bestemt frem til 2030 allerede. Ekstra utslipp fra en flyreise vil føre til lavere utslipp fra en annen aktør innenfor kvotesystemet, for eksempel et smelteverk i Norge, eller færre reiser med et annet flyselskap. Det betyr at Visit Lillehammers satsing på nærmarkedet er et godt grep mot et grønnere reiseliv.

Vi som forbrukere kan alle endre våre reisevaner, men i debatten om «flyskam» er det viktig å minne om at bilen ikke nødvendigvis er et bedre valg enn fly. Privatbiler slipper ut 4,7 millioner tonn CO2, som er nær fire ganger så mye som innenriks luftfart. Dersom man skal reise alene fra Oslo til Bergen vil fly gi minst klimautslipp kontra bil, men er man en familie på fire vil bil gi mindre utslipp, mens det aller beste alternativet er tog. Det handler om å bli mer bevisste på hva som faktisk hjelper. Samtidig kan reiselivsnæringen selv legge til rette for at forbrukerne kan ta klimavennlige valg.

Det skjer en positiv utvikling i norsk reiseliv. På Innlandet har man tatt flere grep for et grønnere reiseliv blant annet ved å satse på «kortreiste turister» og ved å jobbe for at turistene blir lengre slik at de bidrar med flere overnattingsdøgn og økt verdiskaping. Men vi er ikke i mål. Vi må starte der det er mulig å gjøre en forskjell, og med de tiltakene som har størst effekt på klimautslipp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags