I disse dager er de borgerlige partiene samlet i mitt nabolag for å forhandle fram en ny regjeringsplattform. Målet er å utvide regjeringen fra 3 til 4 partier.

Vi har ikke hørt mye fra forhandlingene. Det mest har dreid seg om abort -  om det skal gjøres endringer i kvinners rett til å bestemme selv. I det spørsmålet er Arbeiderpartiet krystallklare. Kvinners rett til selv å bestemme skal bestå.

I Dagens Næringsliv har også Høyre presentert sine krav i forhandlingene: Det er lavere formuesskatt og nei til nye velferdsreformer.

Et viktig formål med skattesystemet er å omfordele ressurser. For å bidra til en mer rettferdig fordeling må folk skatte etter evne. I årene med en høyreregjering har de 1000 med høyest formue fått 1.3 millioner kroner i skattelette. Da bør det ikke overraske noen at forskjellene mellom folk øker.

Arbeiderpartiet er bekymret for økende ulikhet.

I høst kom det ferske tall fra SSB som viser en kraftig økning i forskjellene mellom folk. Nå eier de ti prosent rikeste i Norge mer enn halvparten av all formue.

Til og med NHO er bekymret for økt ulikhet, fordi det svekker tilliten i samfunnet. Sjeføkonom Øystein Dørum skriver i DN 9.januar at tillit er en konkurransefordel for Norge. At tillitt har økonomisk verdi fordi det reduserer behovet for reguleringer og kontroll og forenkler økonomisk samkvem. Videre bedyrer NHO at tilliten i samfunnet må forvaltes godt, men sier lite om hvordan.

Når Arbeiderpartiet er bekymret for økte forskjeller, presenterer vi samtidig løsninger. Løsninger som virker. Et kraftfullt virkemiddel er formuesskatten. De som betaler formuesskatt i dag, må derfor betale litt mer med vårt opplegg.

Men dessverre er det ikke bare de rike som drar i fra med høy vekst i sin formue. Noen faller også i fra i bunn. Arbeidsfolk som har de laveste lønningene har hatt en spesiell svak utvikling etter 2015.

Arbeiderpartiet vil mer for folk i jobb. En mer rettferdig fordeling krever en mer rettferdig skattepolitikk. Det er egentlig ganske enkelt.  En rettferdig skattepolitikk er den skattepolitikken som gagner folk flest. Nordmenn med helt vanlige inntekter.

Derfor foreslo vi å redusere skatt på inntekt til fire av fem nordmenn i vårt alternative budsjett.  De som tjener mindre enn 750 000 kroner i året ville fått mindre skatt med oss. Det er fordi vi øker minstefradraget og setter ned skattesatsen for de med lavere inntekter. Vi foreslo også å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4000 kroner mer i året.

Mer til dem som trenger det, betyr noe mer skatt til dem som tåler det.
For å skatte rettferdig, må folk skatte etter evne.  Med vårt opplegg må de som tjener mer enn én million kroner i året betale litt over 600 kroner ekstra skatt i måneden. Det tror vi at de kan tåle.

I regjeringsforhandlingene er ambisjoner om bedre velferd er helt borte.  Maksprisen i barnehager er allerede fjernet, ordninger på tannhelsefeltet er kuttet og sykehusene har for lite penger.

Arbeiderpartiet vil ha et Norge der grunnleggende velferdstjeneste er finansiert av fellesskapet. Mange land har valgt andre løsninger. Der må folk ut med høye egenandeler og forsikringer for å bruke de samme tjenestene.

Det fører til ulike tilbud og at lommeboka bestemmer hvilke tilbud du vil få. Det skaper ulikhet og sosial uro. For at alle skal ha like muligheter og et tilfredsstillende sikkerhetsnett om du ikke kan sørge for egen inntekt, har vi det store spleiselaget som blant annet skatt og avgifter betaler for.

Økte forskjeller bidrar til at tilliten mellom folk svekkes når De som eier kapitalen stikker av med en større del av kaka, mens arbeidsfolk får mindre.

Partiene som sitter i historiske omgivelser på Granavolden, har en historisk mulighet til å endre på denne urettferdigheten. Dessverre tror jeg ikke det blir den historien de kommer til å fortelle.