Regjeringens skjulte kuttplan: Rammer skoletapere og mobbeofre

DÅRLIG: Tor Bernhard Slaathaug i stiftelsen Rettferd for taperne mener det er dårlig av regjeringen å kutte en ordning som går til fordel for skoletapere og mobbeofre.

DÅRLIG: Tor Bernhard Slaathaug i stiftelsen Rettferd for taperne mener det er dårlig av regjeringen å kutte en ordning som går til fordel for skoletapere og mobbeofre. Foto:

Staten har en støtteordning som har hjulpet tusenvis av skoletapere og mobbeofre. Nå kutter Regjeringen ordningen. Fordi «ingen» vet om den, sier forening.

DEL

Etter revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem 14. mai har regjeringen kuttet nærmere 10 millioner kroner i en ordning for skoletapere og mobbeofre. Helt uten at noen fikk det med seg.

Rettferdsvederlagsordningen, som den så fint heter, er laget for dem som ifølge Statens sivilrett kommer «særlig uheldig ut i ditt møte med det offentlige i forhold til andre på samme tid».

– Svært trist

Det er i stor grad personer som er utsatt for mobbing, dårlig skolegang eller manglende oppfølging av barnevernet som får erstatning via denne ordningen. På én måte er ordningen for dem som «faller mellom alle stoler».

Stiftelsen Rettferd for taperne har hjulpet flere tusen personer med å søke på ordningen. De mener det er svært trist at denne ordningen går under radaren, og nå blir kuttet.

– Personer som for eksempel har opplevd alvorlige overgrep, manglende inngripen fra barnevernet eller manglende skolegang, skal naturligvis få kjennskap til de rettigheter de har, sier Tor Bernhard Slaathaug som er generalsekretær i stiftelsen.

Plaster på såret

Ordningen er langt mindre kjent enn ordninger som voldsoffererstatning og pasientskadeerstatning.

Og staten skriver rett ut på sine nettsider om ordningen: «Du vil ikke få dekket ditt økonomiske tap, men etter omstendighetene kan du få et mindre beløp som symboliserer et plaster på såret for den uretten som du er påført.»

Slaathaug mener det er dårlig kommunikasjon fra staten som er grunnen til at mange går glipp av ordningen – og at den nå kuttes.

– Dette vitner om dårlig kommunikasjon om ordningen. Det offentlige gjør ikke en god nok jobb med å informere sine brukere om hvilke ordninger som faktisk finnes, sier generalsekretær Slaathaug.

«Ingen» vet om den

Stiftelsen har tidligere bestilt en undersøkelse fra meningsmålingsinstituttet Norstat som Nettavisen har fått tilgang på. Når de spør 1000 nordmenn om hvilke ordninger de kjenner til og ikke, er det kun 7 prosent som svarer at de kjenner til rettferdsvederlagsordningen. Da er det kanskje ikke fullt så rart at få søker på den.

I 2018 var ordningen bevilget 31,4 millioner kroner. I 2019 ble den kuttet ned til 25,7 millioner kroner. Og i revidert statsbudsjett, som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem 14. mai kom det et ytterligere kutt. Nå står det kun igjen 22,7 mill. kroner igjen på posten.

«Basert på prognose og tilhørende regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner» kan vi lese i budsjettdokumentene fra regjeringen.

Omfattende søknadsprosess

I brukernes forsvar er det ikke bare enkelt å forstå helt hvordan, og hva støtteordningen gjelder. Nettavisen gikk gjennom det offentliges informasjon knyttet til ordningen, og der skriver regjeringen:

«Du kan sende søknad om rettferdvederlag til Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for ordningen. Staten sivilrettsforvaltning vil gå gjennom saken og sende den til faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Aktuelle faginstanser kan være blant annet barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.»

Det er mange direktorat, det.

– Kan det være bevisst fra statens side å ikke reklamere for ordningen?

– Jeg tror og håper ikke at dette er bevisst fra statens side. Samtidig er det åpenbart for alle og enhver at ordningen er for dårlig kommunisert, sier Slaathaug.

– Vi kjenner til mange som har fått oppreisning via ordningen. Rett og slett fordi vi jobber mye med den, og jeg vil tro vi står for om lag en fjerdedel av alle søknadene til ordningen, opplyser Slaathaug.

– Har dere hjulpet mange?

– Vi har siden 2001 hjulpet 2.756 personer med å søke på ordningen. Totalt har de fått utbetalt 196 millioner kroner, sier Slaathaug.

– Kjenner dere mange som har krav på ordningen, men aldri får noe penger fordi de ikke kjenner til den?

– Ja, utvilsomt. Ja, sier Slaathaug.

Legger begrensning på ordningen

Ettersom ordningen ikke skal være en fullgod erstatning for hele ulempen, har regjeringen foreslått i flere runder å sette et tak for ordningen.

I statsbudsjettet for 2019 står det skrevet:

«Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inn til 250.000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500.000 kroner for HIV-ofre og 300.000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler.»

– Er summen tilstrekkelig?

– Dette er en såkalt ikke-økonomisk kompensasjon, og er således ikke ment som noe annet enn et plaster på et vondt sår. Men ja, summen er lav. Fryktelig lav, sier Slaathaug.

– Lavere betalinger enn anslått

Denne rettferdsordningen administreres av Justis- og beredskapsdepartementet. På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor ordningen er kuttet, forklarer de at det er lavere utbetalinger enn anslått som er én av grunnene.

– I revidert nasjonalbudsjett 2018 ble foretatt en reduksjon av bevilgningen til Stortingets rettferdsvederlagsordning (kap. 471, post 73) på 6,4 mill. kroner som følge av lavere utbetalinger enn anslått. I revidert nasjonalbudsjett 2019 er det foreslått å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner også som følge av reduksjon i utbetalingenes størrelse. Saksinngangen holder seg relativt stabil. Totalt blir dermed bevilgningen til Stortingets rettferdsvederlagsordning i RNB 2018 og 2019 redusert med nærmere ti mill. kroner, opplyser departementet til Nettavisen Økonomi.

Artikkeltags