Bedriftene som gir oss arbeidsplasser er selve ryggraden i velferdssamfunnet vårt. Regjeringens skattepakke rammer også næringslivet i Innlandet hardt og vi frykter for framtida til det konkurranseutsatte næringslivet som er avhengig av forutsigbarhet for å overleve i et tøft marked.

Vi er ikke så opptatt av milliardærenes økonomiske framtidsutsikter slik noen liker å hevde. Det vi derimot frykter er at næringslivet i Innlandet går en vanskeligere tid i møte med økte skatter på toppen av alt annet som blir dyrere. Det kan sette arbeidsplasser i fare.

Ifølge NHO sier 1 av 6 bedrifter i Innlandet at de kommer til å permittere ansatte i løpet av de neste seks månedene. Det er alvorlig både for bedriften og ikke minst for den enkelte arbeidstaker. Det er da man kan spørre seg hvorfor en gigantisk skattepakke til næringslivet var riktig medisin nå. Vi er ikke uenige i at deler av næringslivet som går godt kan bidra mer til fellesskapet, men i regjeringens budsjettforslag finner vi et mylder av skatteøkninger som totalt sett er mer enn hva partiet Rødt ville innføre på fire år.

Forutsigbarhet, grundige utredninger og brede forlik i skattepolitikken har vært en lang tradisjon i norsk politikk. Bedrifter, næringer og folk som skaper arbeidsplasser må ha muligheten til å forhandle med politikerne og komme med sine innspill til hvordan skattepolitikken skal utformes. Og skal det gjøres store endringer, gjør man dette i fellesskap med bredest mulig tilslutning i Stortinget.

Vi skal alle være med på dugnaden for å holde prisveksten og rentenivået lavest mulig. Privatpersoner, næringsliv, frivillige organisasjoner og kommuner. Den eneste instansen som slipper dette er staten fordi regjeringen ikke har evnet å levere et budsjett som sparer inn på offentlig pengebruk. Til tross for mange uker og måneder med Vedums advarsler om stramt budsjett ble det levert et budsjett som prioriterer hundrevis av millioner på oppsplitting av fylkeskommuner, gjenåpninger av et og annet lensmannskontor, reversering av Solberg-regjeringens effektiviseringsreform i offentlig sektor, mer penger til kommuner som holder kunstig liv i skoler med lavt elevgrunnlag, og reversering av jernbanereformen som kunne spart skattebetalerne for opptil 12 milliarder kroner. Dette er noen få eksempler som viser hvor fokuset ligger: offentlig sektor skjermes for kutt, skattenes økes med 53 milliarder.

Det er bekymringsfullt at regjeringen skattlegger kompetanse. Innlandssamfunnet trenger mer av det, særlig i en tid der næringslivet i hele landet kjemper om arbeidstakere med spisskompetanse innenfor ulike felt. Derfor er økt arbeidsgiveravgift for denne gruppen nok et skattegrep som vil gjøre det vanskeligere for bedrifter å rekruttere flere. Vi frykter det bidrar til å gjøre kompetanse mindre attraktivt, noe som er skummelt for samfunnsutviklingen.

Politikk handler om prioriteringer, sies det. Dette innebærer ikke minst evnen til å forvalte skattepengene våre på en fornuftig måte. I krisetider må det derfor strammes kraftig inn og oljepengebruken må ned. Dette fordi folk flest i Norge har huslån, og de fleste får det mye trangere jo mer renten settes opp. Rett etter at regjeringen la fram budsjettet den 6. oktober gikk DNB ut og endret sitt estimat for renteoppgangen: Norges største bank frykter nok en dobbel økning i desember også. Dette kan tyde på at budsjettet til regjeringen på ingen måte var så stramt som vi ble lovet.

Nå skal statsbudsjettet forhandles med regjeringens foretrukne samarbeidspartner SV som vil øke skattene enda mer. Høyre mener det er feil medisin i krisetid, og det er all grunn til å frykte at folk og bedrifter vil pålegges enda større utgifter enn de allerede har.