Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner, opplyste næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han fredag la fram tiltakspakken.

Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger.

* Strømpakken inneholder en lånegarantiordning for å sikre bedriftenes likviditet. Staten garanterer for 90 prosent av strømlån

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Ordningen åpner i november og skal vare til våren 2023. Det forutsettes at den godkjennes av Eftas overvåkingsorgan Esa.

* Pakken inneholder også søknadsordning til energisparing. Den skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

* Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Regjeringens strømtiltak for næringslivet

Slik blir tiltakene:

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

2) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.

Oppfordring om fastprisavtaler

Regjeringen vurderer også andre vilkår for å motta støtte, blant annet i lys av erfaringer med støtteordninger under pandemien.

Vestre understreket at tiltakene skal bidra til å få bedrifter over kneika, men at det er satsing på nye fastprissystem fra nyttår som er det store målet.

Da trer et nytt regime i kraft da skattereglene endres. Det vil gjøre det enklere for kraftselskaper å tilby fastprisavtaler til næringslivet.

– Jeg har en klar oppfordring og en innstendig utfordring til kraftprodusentene: Nå må konkurransen om fastpriskunder starte, sa Vestre.

– Det vil være veldig viktig at dette er på plass fra nyttår slik at bedriftene får mer forutsigbarhet.

NHO: Større bedrifter må få mer

NHO er glad for regjeringens ordning for strømstøtte, men vil jobbe videre for at større bedrifter skal få mer støtte.

– Dette har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk i Innlandet, sier regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet.

– Halvparten av bedriftene i Innlandet melder også i vår ferske medlemsundersøkelse denne uka om en forverret markedssituasjon de neste seks månedene. Dette må vi ta på alvor. Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Kristiansen.

NHO nasjonalt påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar.

Usikre

– Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret, sier Høyres Nikolai Astrup om regjeringens strømstøtteordning.

Høyres energipolitiske talsperson påpeker at man allerede nå vet at mange bedrifter går en krevende vinter i møte, og at det vil ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler.

– Det er for tidlig ordningen allerede nyttår, mener han.

– Når det er sagt, er jeg glad for at regjeringen endelig har landet en strømstøtteordning for bedriftene, som Høyre har bedt om siden før juli i fjor. Regjeringen er bakpå, og det skyldes at de har brukt mer tid på å se i bakspeilet enn å se den krisen som ligger foran oss, sier Astrup.

Høyre varsler at de kommer til å fremme flere strømforslag når Stortinget møtes mandag.

(©NTB)