Regjeringen utfordrer rovdyrpolitikken

Av
DEL

MeningerStadig opplever vi enkeltvedtak i rovdyrpolitikken som bryter med rovdyrforlikets intensjon, bestandsmål og årlig settes rovdyrnemdenes anbefalinger og vedtak til side.

For eksempel er det ingen logikk i at ulvene som har gjort skade i Agder og Trøndelag, og som det tidligere i sommer ble gitt fellingstillatelse på, ikke har fått en stående tidsubegrenset fellingstillatelse. Alle vet at det er svært vanskelig å felle ulv uten sporsnø, og da er det et paradoks at disse fellingstillatelsene som nylig gikk ut, ikke ble fornyet nå når snøen er på vei.

Regjeringen ønsker nå også å fjerne rovdyrforvaltningen fra politikken og over i byråkratiske anonyme møterom. Antagelig fordi politikken tilsynelatende blir for brysom for regjeringen, og i særdeleshet Venstre.

Før sommeren sendte nemlig regjeringen forslag til omfattende endringer ut på høring. Blant annet ble det foreslått å slå sammen dagens åtte rovviltnemder til fire eller fem.

Sannheten er heller at regjeringen ønsker å bli kvitt det de anser som brysomme rovviltnemnder. Departementet skriver da også at de mener åtte regioner, som i dag, fungerer dårlig med tanke på en forutsigbar forvaltning. Dette vitner om en manglende respekt for Stortingets bestandsmål og måten å organisere rovdyrpolitikken på. Rovviltnemndene består av representanter med basis i sine lokale regioner og speiler valgresultat. På vegne av Stortinget er de satt til å forvalte rovdyrpolitikken, noe de gjør på en god, samvittighetsfull og faglig måte. Det vil være svært uheldig om man velger å slå sammen for eksempel rovviltnemndene for Hedmark og Oppland med Oslo, Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud og Telemark slik som regjeringen har foreslått. Dette er regioner som hver for seg sliter med rovdyr, men på vidt forskjellige måter. Senterpartiet mener derfor dagens struktur for rovviltnemdene må opprettholdes. Det sikrer legitimitet og lokal forvaltning innenfor rammen av Stortingets fastsatte mål. En sammenslåing som foreslått vil øke konfliktnivået og bidra til økt avmakt hos de som «har skoen på».

Regjeringen har også foreslått å innføre det som har blitt kalt ei «supernemd», som skal behandle klager på vedtak. I dag er det statsråden som behandler klagesaker. Departementet begrunner dette med at «mange har liten tillitt til Miljødirektoratet og rovviltnemndene.» Sannheten er vel heller at regjeringen ønsker å frita miljøministeren fra vanskelige klagesaker, og skyve dette over til en forum med «ansiktsløse» representanter.

En slik eventuell fremtidig klagenemd må etter Senterpartiets syn derfor ha forankring i Stortingets sammensetning, på samme måte som de regionale nemndene har forankring i lokale valgresultat. Bare sånn kan velgerne stille politikerne til ansvar i valg for den rovdyrforvaltningen som til enhver tid føres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags