Regjeringen har lagt fram sitt veikart for grønn industrisatsing i Norge. Dette er en meget god strategi for å kunne utløse det potensiale landet vårt har innen grønn industri. Det handler om å kutte utslipp og skape framtidas arbeidsplasser.

Det er veldig bra, men også nødvendig og viktig at strategien treffer Innlandet på en god måte. Regjeringen med næringsministeren i spissen har sett det nasjonale potensiale Innlandet sitter på, både med naturressurser, kompetanse, hele verdikjeder og innovative virksomheter, når satsingene og virkemidlene presenteres i dette veikartet. Både for den prosessindustri vi har og ikke minst innen skog, tre og bioøkonomi, gir strategien muligheter for Innlandet.

Det å få det private næringsliv og det offentlige til å spille tett på lag, er her viktig. Det at det legges opp til mer offensiv holdning til at statlige risikoavlastning kan være med på å utløse prosjekter og viktige satsinger. Statlige låneordninger, garantier og egenkapital kan være avgjørende bidrag for at viktige satsinger blir realisert.

Selvsagt vil det være forutsetning om gode prosjekter og privat investeringsvilje. Vi har imidlertid et ferskt og konkret eksempel fra Braskereidfoss i Våler kommune med Forestia, som viser hvordan et samspill mellom privat vilje og investeringslyst og statlig risikokapital gjør at man kommer til handling. Prosjektet dreier som om å bygge en returtrefabrikk i tilknytning til Forestia sitt anlegg på stedet. Gjennom Innovasjon Norge sørget regjeringen med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen for at prosjektet fikk den utløsende støtte. Dette vil gi en fabrikk som medfører effektiv rensing av brukt trevirke, slik at dette kan brukes opp igjen og inngå i et kretsløp. Fabrikken vil gi et betydelig antall nye arbeidsplasser.

Det vil føre for langt her å gå inn på mange av de 100 tiltakene som lanseres i veikartet, men flere viktige tiltak går konkret på skogbruket og bygger opp under mer foredling. At dette også sees i sammenheng med transportsektoren er viktig. Det framgår i et av punktene at en vil utvikle en transportstrategi som bidrar til mer videreforedling av skog skal skje i Norge. Dette skal kobles inn mot nasjonal transportplan.

De utfordringer en står overfor på energi og kraftsiden er naturlig nok viktig. Veikartet inneholder flere konkrete punkter her, men selvsagt vil dette måtte bli viktige oppfølginger opp mot de forslag den nedsatte Energikommisjon og Strømnettutvalget vil komme med. Av konkrete tiltak som foreslås i veikartet på område kan nevnes økt kapasitet på strømnettet, konsesjonsbehandlingstid må ned både hva gjelder nett og produksjon, bedre fastprisavtaler til både folk og bedrifter og endring av grunnrenteskatt.

Næringsministeren er veldig tydelig på at det haster å få til mer handling for at Norge både skal bidra til utslippskutt og ruste seg som framtidig grønn industrinasjon. Det å realisere, og følge det veikartet som regjeringen har lagt fram gir oss muligheter for å lykkes.

Ikke minst mener jeg at dette gir Innlandet muligheter vi må bruke. Vi er imidlertid godt i gang, og veikartet passer godt inn mot de satsinger og planer vi har.

Vi er avhengig av initiativ fra næringslivet og treffsikre offentlige virkemidler, og tett kobling mellom partene i arbeidslivet og det offentlige for å lykkes.

Sist, men ikke minst må vi lykkes med å utdanne ungdom og oppdatere kompetanse der det er behov for det, slik at bedriftene som skal satse framover har tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse. Det er ikke å legge skjul på at det her kan være kapasitetsutfordringer. Vi trenger alle til pumpene.

Næringsministeren har uttalt at dette dokumentet ikke noe statisk tiltaksliste. Nye behov, endringer og presiseringer kan måtte gjøres på ferden.

Etter min oppfatning er veikartet nærmest en marsjordre. Ja, og en god marsjordre for Innlandet!