At vi har gode kunst- og kulturtilbud i hele landet, er ikke en selvfølge. Lokale orkestre og teatre er avhengige av forutsigbar finansiering for å gi folk kulturopplevelser av høy kvalitet. Dette er et felles ansvar, og derfor har staten i mange år tatt mesteparten av regninga for regional kultur. Den nasjonale kulturpolitikken er summen av den lokale, regionale og statlige kulturpolitikken, og kulturen blir best når alle stiller opp.

Men nå – når kulturlivet står i sin største krise noensinne – løper kulturministeren med ett fra spleiselaget og trekker sin støtte til det regionale kulturlivet, ved at han fjerner den såkalte fordelingsnøkkelen – den forpliktende setningen i statsbudsjettet som sier at staten stiller opp og tar størsteparten av regninga for kunst og kultur i hele landet. Dermed er den regionale kulturen overlatt til seg selv: Man trekker ikke støtten til et ordning man ønsker å satse på, på samme måte som man ikke sier opp husleiekontrakten hvis man vil fortsette å bli boende.

Hvordan dette vil slå ut for det lokale kulturlivet i årene framover, vet ingen. Man skal være veldig kreativ for å tro at fylkeskommuner med ekstremt stramme budsjetter midt i en krisetid kommer til å kunne trylle fram disse pengene. Kulturministeren har med et pennestrøk fjernet en livsnerve i det regionale kulturtilbudet.

Hvis ikke staten også i framtida stiller opp med penger, mister arrangører som Hålogaland Teater, Teater Innlandet og Arktisk Filharmoni forutsigbarheten og muligheten til å skape forestillinger og konserter for unge og gamle i hele landet.

For Arbeiderpartiet er kulturtilbud i hele landet selve bærebjelken i norsk kulturliv. Alle, uansett hvem de er, hvor de bor, og størrelsen på lommeboka, skal kunne delta i og oppleve kunst og kultur. Vi skal ha noe å leve av, men også noe å leve for. Da må fellesskapet ta ansvar for at alle får den muligheten. I stedet velger kulturminister Raja å løpe fra ansvaret.