Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringa er problemet, ikke EØS

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svakhetene i arbeidslivspolitikken i Norge i dag skyldes at vi har et stortingsflertall og en regjering som heller vil svekke arbeidstagernes rettigheter enn å styrke dem. Når Magne Bekkelund fra Nei til EU i OA 21. januar peker på EØS som ansvarlig for framvekst av løsarbeidersamfunnet og mer utbredt sosial dumping i Norge, løper han Høyre-regjeringens ærend. Det er ikke noen annen måte å se det på. Det samme gjør Bjørn Kristiansen fra Rødt Oppland i OA 18. januar.

For mens de kritiserer EØS, gjennomfører Solberg-regjeringen stadige svekkelser av det norske arbeidslivet og av velferdstjenester for arbeidsfolk - og unnslipper kritikk.

Da får andre av oss ta ansvaret for å holde dem ansvarlige. Høyre-regjeringen og støttepartiet Frp er arbeidsfolks største politiske trussel. EØS er ikke det. Høyre-regjeringen svekket arbeidsmiljøloven, ikke EØS. Høyre-regjeringen fjernet den kollektive søksmålsretten, som fortsatt tillater bemanningsselskaper med i praksis nulltimerskontrakter der de ansatte lever i stor usikkerhet om både lønn og arbeid. Høyre-regjeringen driver fram stadige kutt i offentlige velferdstjenester gjennom den såkalte ABE-reformen. Høyre-regjeringen har kuttet i tilsyn og etater som skal føre kontroll med arbeidslivet. Høyre-regjeringen innførte adgangen til midlertidige ansettelser selv når arbeidskraftbehovet ikke er midlertidig – en adgang som har gjort at tusenvis av arbeidstagere nå har større usikkerhet om jobben og større vansker med å få banklån til hjem og bil enn de hadde før endringen kom.

Også kuttene i brillestøtte til svaksynte barn, er det Høyre-regjeringen som står bak. Og kuttet i støtten til tannregulering for unger med bittfeil. Og fjerningen av støtte til de med cøliaki for fordyret kosthold. Og fjerningen av ordningen med gratis fysioterapi for kreftsyke.

EØS står ikke bak noe av dette. Ikke på arbeidslivsfeltet. Ikke svekkelsen av velferdsstaten. Ingenting. Det er en politikk som flertallet i Norge har valgt helt frivillig. Og som Nei til EU, Rødt og noen flere helt lar dem slippe unna med – fordi de i stedet har bestemt seg for å rette skytset mot EØS. Kritikken er forfeilet – og å si opp EØS-avtalen ville ikke løst noe som helst av disse problemene.

Derimot ville det skapt mange NYE problemer. Uten EØS ville Norge ikke lenger vært en del av det indre markedet. Det har enormt å si for titusenvis av arbeidsplasser bare i Innlandet at vi er en del av dette markedet. Å snakke om at vi har en avtale med EU om handel med industrivarer fra 1973, er bortimot meningsløst. Avtalen var foreldet allerede ved begynnelsen av 1990-tallet, og å lene seg på den nå – det er omtrent som å si at vi ikke trenger biler i Norge, for vi klarte jo transporten da vi hadde hest og kjerre også…

Kjernen i EØS-samarbeidet er at norske arbeidsfolk og norske bedrifter likebehandles med arbeidsfolk og bedrifter i våre naboland. Det vi ser av underbetaling, brudd på hviletidsbestemmelser, arbeid som utføres i strid med sikkerhetsregler – det er arbeidslivskriminalitet. EØS-avtalen tillater ikke det. Derimot gjør Høyre-regjeringen det ved å underfinansiere Arbeidstilsynet, Finanstilsynet og andre tilsynsmyndigheter, ved å ha nær sagt ingen kontroll med yrkeskjøretøy som passerer grensa og ved å ikke ville styrke det organiserte arbeidslivet. Det er dét som er problemet. Høyre-regjeringen. Ikke EØS.

Gjennom EØS er det overnasjonal kontroll som ivaretar at reglene er like på tvers av landegrensene. At det er felles standarder for miljø, for helse, for sikkerhet, for arbeidstagerinteresser. Det er i Norge det svikter. Det er i Norge vi må gjøre endringene.

EØS-avtalen trenger vi. Den er grunnpilaren for at norske bedrifter problemfritt skal få solgt varene sine og tjenestene sine til våre naboland. Det dreier seg ikke om tollfrihet alene – den kan vi stor grad ha også uten EØS. Men det dreier seg om alle de tekniske handelshindringene som Norge selv velger å påføre oss selv ved å gå ut av et felles rammeverk. Sveits har prøvd. De brukte 14 år på å få et avtalesett som ligner på den EØS-avtalen Norge har. Og i motsetning til i Norge har Sveits et enormt byråkrati som trer i kraft hver gang EU endrer på den minste lille ting. I Norge skjer dette i stor grad automatisk og ubyråkratisk gjennom EØS.

Norge trenger en regjering som både fører en trygg politikk for arbeidsplasser, for velferdsstaten og for arbeidstagerrettigheter. Det kan norske velgere få i høst, ved å stemme på Arbeiderpartiet.

Kommentarer til denne saken