Er regionene slik de er i dag levedyktige? Hvorfor dette spørsmålet? I ulike politiske miljøer er det stemning for å oppløse en del regioner. En folkeavstemming, mener mange, skal kunne gi ansvarlige politikere i prosessen en pekepinn om folkets ønske.

I en kronikk i VG 10. januar advarer Bjørne Grimsrud, administrerende direktør i Transportøkonomisk institutt, mot å oppløse dagens regioner med den kunnskapen vi har. Han mener at de som fattet vedtaket om regionene, manglet kunnskap om effekten på ulike områder. Han tar spesielt for seg veiadministrasjonen av riks- og fylkesveier før 1. januar 2020, Statens vegvesen, Sv, han kaller det sams, og fylkesveiene i regionreformen. Det ble overført cirka 1400 årsverk fra Sv til de 10 nye fylkene (Oslo var ikke med).

Denne overføringen av ansvar for administrasjonen av fylkesveiene, med alt det medførte, til regionene, ble gjort uten noen utredning av effekten. Det skulle skje i ettertid. Advarsler mot overføringen eksisterte. Utredningen i regi av Sv viste at sams ikke burde avvikles.

Innkjøpskompetansen ville svekkes og utgiftene ville øke. Tall fra Statistisk sentralbyrå bekreftet at utredningens antagelser om kostnadsøkning var riktig. Utgiftene til drift av fylkesveiene økte med 18 prosent fra 2019 til 2020. Økningen for riksveiene i samme periode var på cirka 20 prosent. Omregnet til kroner, samlet cirka to milliarder.

Har vi råd til å fortsette på samme måten? Hvorfor denne økningen?

Ifølge Grimsrud er det to vesentlige faktorer; antall innkjøpere øker kraftig og anbudsområdene blir mindre. Disse to faktorene vil forsterkes ved å gå tilbake til fylkene før regionreformen. Grimsrud mener vi må skaffe oss den kunnskapen vi ikke hadde da regionreformen ble vedtatt, før vi gjør noe med regionene i dag.