Tema: «Samfunnsbygger i Strid» om Arne Rostad sin innsats for bønder lokalt og sentralt.

Vårt første møte etter sommerferien ble holdt i Prestegårdslåven i Vardal. VBK og Vardal Bondelag samarbeidet om dette møtet. Det var invitert bygdekvinner og bønder i Gjøvik og Toten kommuner. Vi hadde invitert Trond Feiring til å snakke om boka si om Arne Rostad: «Samfunnsbygger i strid.» Gøran Bertoia introduserte foredragsholder og ønsket velkommen til alle frammøtte.

Arne Rostad var født den 4. mars 1894 på storgården Trones i Verdal. Her vokste han opp, men i 1912, 18 år gammel, flyttet han til Christiania for å utdanne seg. Han gikk på Vinterlandbrukskolen og senere Landbrukskolen i Ås.

I 1913 kjøper han og broren Gunnar Lambertseter gård, og kort tid etter kjøpte de også Østby gård utenfor Oslo.

I Oslo levde han et liv sammen med mange betydningsfulle personer som ble nyttige kontakter i hans virke. Han var en aristokrat som ikke passet så godt i bondesamfunnet, men i byen fikk han tillit hos politikere og advokater.

I 1918 selger han disse gårdene, og i samme år kjøper han Mustad gård i Vardal for 1,2 mill. kroner. Da var han 24 år. Han gifter seg med Anborg Søberg i 1921 og de fikk sju sønner.

Det er få som har betydd så mye for norsk jordbruk. Han var opptatt av bøndenes og samfunnets interesser, ville ha samarbeid i bondestanden. Han var en godt likt mann, men med sterke meninger skaffet han seg også fiender.

Hans livsprosjekt var arbeidet med å gi bonden kontroll over hele sin produksjon, mat og skog. Han så helheten og samfunnets beste.

Han var og i front under «Melkekrisa» og «Potetkrisa», og dette førte til et stort møte i 1929. Da ble Melkesamvirket dannet, nå heter dette samvirket Tine. Han ble i 1924 leder for «De Norske Potetmelfabrikkers forening» og var i en 30 års periode styreformann i Holmen Brænderi og i Gjøvik Meieri. I tillegg var han en organisasjonsbygger og var formann i Norges Bondelag fra 1945–1951. Han var også medlem av Vardal Herredstyre i 1925–1940. Han betydde mye for jord og skogbruksarbeidere og ville at disse skulle lønnes bedre, fordi dette ville føre til bedre lønnsomhet i jordbruket.

Det var mange store oppgaver og kamper i hans livsverk, og han holdt bygda i stand under krigen. Han var antinazist og ble satt i interneringsleir i 1944. Etter krigen ble Bondelaget gjenreist, og han var i en periode stortingsmann for Bondepartiet. Hans virke var stort og dette skrives det mye om i boken.

Han døde den 21. juni 1969 på Mustad gård. Etter hans død ble han omtalt som en personlighet av de sjeldne. Man hadde aldri møtt en representant for jordbruket med slikt vidsyn.

Trond Feiring avsluttet sitt interessante foredrag og fikk applaus og påskjønnelse for dette.

Vi hadde også denne kvelden loddsalg med mange fine gevinster. Det ble servert kaffe og kaker og det ble en trivelig kaffestund. Grande krets hadde bakt kaker og hadde sammen med styret i VBK og Bondelaget ansvar for møtet. Det møtte 44 personer denne kvelden. Leder Anna rettet stor takk til alle og ønsket oss vel hjem.

Ref. Kari N