Ny redningsbåt på Mjøsa? Til vanns, til lands og i lufta med!

Svevebåt: Fartøyet går like godt på is som på vann og kan bistå alle blåetater ved behov.

Svevebåt: Fartøyet går like godt på is som på vann og kan bistå alle blåetater ved behov. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Redningsselskapet trenger en million for å realisere innkjøp av en Luftputebåt som kan være stasjonert på Mjøsa for å sikre vinterberedskapen.

DEL

Onsdag ettermiddag ble det arrangert et stort møte med flere ordførere, varaordførere og brannsjefer i Mjøs-regionen til stede.

Hensikten med møtet var å få fokus på helårsberedskap «vinterberedskap i tillegg til redningsskøyta om sommeren», på Mjøsa og regionene rundt Mjøsa.

– Dette skal vi få til gjennom å samle inn penger til en Hoovercraft «svevebåt» som er perfekt for dette formålet Vi håper dette kan bli en god folkeaksjon for økt sikkerhet for folk som beveger seg på Mjøsa også vinterstid. For å sette i gang prosjektet behøver vi å samle inn en million kroner, sier kommunikasjonssjef Frode Pedersen i Redningsselskapet.

Stormøte: Ordførere og brannsjefer i Mjøs-regionen var invitert til Starum av Redingselskapet for å bli informert om Svevebåten som er ønsket på Mjøsa.

Stormøte: Ordførere og brannsjefer i Mjøs-regionen var invitert til Starum av Redingselskapet for å bli informert om Svevebåten som er ønsket på Mjøsa. Foto:

Bistå blålysetater

I mars i fjor vinter hadde Redningsselskapet opplæring med deltakere fra det lokale sjøredningskorpset på Gjøvik.

– Dette var meget vellykket, og mange av nødetatene i regionen fikk også demonstrert fartøyet. Vi hadde opplæring av fire piloter i en uke. De står nå klare og kan bli superbrukere og lære opp andre i å håndtere fartøyet. Svevebåten kan også brukes andre steder enn på Mjøsa. Den blir stående på en henger og kan kjøres med til Randsfjorden eller andre steder det er behov. Vi kan bistå alle andre blålysetater. Den kan også fraktes med helikopter hvis behovet er til stede, sier Frode Rostad i det lokale sjøredningskorpset på Gjøvik. Et korps som drives med 26 frivillige.

Fanget på isflak

– I februar i 2015 var det en episode der 16 skøyteløpere ble fanget på et stort drivende isflak utenfor Gjøvik. Det gikk bra den gang da man greide å redde dem ut med bruk av gummibåter, men det var ingen selvfølge da tidsfaktoren her var viktig. En halvtime etter redningen var isflaket brutt opp i biter av vinden. Hvis man hadde hatt et svevefartøy da kunne man gjort redningsaksjonen på en mye raskere og sikrere måte, sier Frode Rostad.

På isflaket: Redningsaksjon i februar 2015 der skøyteløpere hadde strandet på et stort isflak.

På isflaket: Redningsaksjon i februar 2015 der skøyteløpere hadde strandet på et stort isflak. Foto:

Kan sjøsettes overalt

Fartøyet går like godt til lands som til vanns og kan dermed «sjøsettes» overalt. Ved ideelle forhold kan båten komme opp i en hastighet på 50–60 knop og en strekning som Gjøvik- Hamar vil kun ta ti minutter uavhengig om det kjøres på isen eller vannet. Båten har sin begrensning på bølgehøyder over 30 cm og er først og fremst tenkt brukt for å styrke vinterberedskapen men kan selvfølgelig brukes hele året når været tillater det. Båten har mulighet til å ta med ni passasjerer. Fartøyet med henger og utstyr blir produsert i Sverige og koster totalt to millioner kroner, men for at Redningsselskapet skal kunne gå for investeringen må det samles inn en million.

Svevebåt: Dette fartøyet var på Gjøvik ei uke i mars i fjor, der fire piloter ble kurset i bruken.

Svevebåt: Dette fartøyet var på Gjøvik ei uke i mars i fjor, der fire piloter ble kurset i bruken. Foto:

En krone per innbygger?

Redningsselskapet håper at det offentlige kan bistå med en halv million og at de greier å samle inn resterende halve millionen fra næringslivet og privatpersoner. Ordførergruppen svarte positivt men var opptatt av at det ikke skulle bli snakk om driftskostnader men et engangsbeløp til investering. På det svarer Redningsselskapet at de tar på seg driftskostnadene selv og at kommunene vil få søknaden om pengestøtte på bordet med det første.

 – Vi har jo bidradd med et beløp på en krone pr. innbygger til den vanlige redningsbåten så vi får muligens til noe liknende her, kommenterer ordfører Bjørn Iddberg. 

Samtidig håper Redningsselskapet på velvilje hos næringslivet og at privatpersoner ser muligheten for å bidra positivt. De oppfordrer gjerne til at folk starter sin egen innsamlingsaksjon.

Artikkeltags