Ei kort løypemelding fra et forprosjekt finansiert av det Regionale Forskningsfondet Innlandet, et prosjekt på vei mot noe større.

Vi la til grunn et par antakelser for prosjektet Realistisk planlegging. Den første handlet om det fascinerende gapet mellom målene i overordnet samfunnsplanlegging og faktiske tall når det gjelder sannsynlig folketallsutvikling. Den andre handlet om at faktafjern og overoptimistisk planlegging i større grad er gjeldende i politikken. Ikke minst i partiprogrammene. Lysten og evnen til alltid å foreskrive og love å snu nedgang til vekst dominerer.

Vi skrev i søknaden at vi ville sette et fornyet søkelys på politikkutvikling og planlegging i og for områder med vedvarende synkende folketall. Et søkelys preget av ærlig realitetstilnærming kombinert med innovativ og offensiv politikkutvikling og planlegging. Vi ønsket å utfordre den dominerende forestillingen om at det bare er i samfunn i vekst hvor det er trivelig å virke og bo. Vi hevdet at dette er et særlig relevant tema siden om lag halvparten av Norges kommuner har synkende folketallsutvikling- og har hatt det lenge. Samme situasjon har vi i store deler av Norden, Europa og verden ellers. Mye tyder på at dette vil fortsette lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Innlandet vil ikke bli noe unntak.

Vi er nå et halvt år i prosjektet og våre samarbeidspartnere er kommunene Vestre Slidre og Engerdal og Innlandet fylkeskommune. Vi fikk bekreftet vår antakelse om at mange kommuner og partier, her avgrenset til Innlandet, har mål og strategier om en demografisk utvikling som en lite sannsynlig kan oppnås. Det meldes unisont fra de planleggere og politikere vi har intervjuet at det er både faglig og politisk krevende å planlegge med folketallsnedgang som en sannsynlig ramme. Det kan bli sett på som at folketallsnedgang, nedbygging og sentralisering av tjenester er partienes politiske visjon og mål.

De langt fleste er enige om at en bør dreie fokuset vekk fra folketallsutvikling som kriterium for suksess, og gi mest oppmerksomhet til de som til enhver tid bor og virker i fylket og kommunen. Det kan videre være fornuftig å få et mer bruktstyrt kommunalt inntektssystem som i større grad kompenserer for et spredt bosettingsmønster og som også inkluderer hyttefolk/deltidsinnbyggere.

De fleste hilser velkommen at vi nå inviterer kommuner og fylkeskommuner til å sammen innovere en modell for en ny praksis for politikkutvikling og planlegging i områder med sannsynlig vedvarende folketallsnedgang. En slik ny praksis kan bare utvikles nedenfra av politikere, planleggere og forskere i forpliktende samskaping, og det må være en planleggingsmetodikk som spiller på lag med lokalsamfunnet. En inspirerende begrunnelse er den store interessen vi har opplevd fra media, konferansearrangører, kommuner- fylkeskommuner- statsforvaltere og regional stat, og fra forskningskollegaer.

Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede vist interesse for å bli med på det videre utviklingsarbeidet. Vi tar gjerne mot flere: Meld i fra dere som er interesserte i å utvikle en hovedsøknad og/eller på andre måter vil være med på å utvikle en ny praksis for realistisk og offensiv politikkutvikling og planlegging i og for samfunn med vedvarende folketallsnedgang.

Kronikken er skrevet i forbindelse med de nasjonale Forskningsdagene. Higdem og Hagen snakker om samme temaet på arrangementet Forskertog torsdag 30. september.