– Raufossfolket skal ikke få på seg at de holder kjeft og ikke vil stille kritiske spørsmål om våpenproduksjon

Tendensiøs: Tidligere informasjonsdirektør Birger Hofsten menr boka ikke passer på Raufoss.

Tendensiøs: Tidligere informasjonsdirektør Birger Hofsten menr boka ikke passer på Raufoss.

Artikkelen er over 3 år gammel

– Vi lever i en urolig verden. Det skjønner også folk på Raufoss som har produsert våpen i over 100 år.

DEL

Dette er Birger Hofstens (79 år) første reaksjon på boka «Fred er ei det beste – fra innsiden av den Norske ammunisjonshistorien».

Raufossingen Dag Hoel har detonert en bokbombe over hjemstedets og Norges våpenproduksjon.

– Raufossingene går rett i skyttergrava, konstaterer filmprodusenten, fotografen og forfatteren som selv har erfaringer fra fotoarbeid i konfliktsoner. Han håper at boka kan bidra til en større samtale om de etiske sidene ved Norsk våpenproduksjon og retter blikket mot politikerne.

Bokbombe om ammunisjonsbygda

OA avla den tidligere informasjonsdirektøren Birger Hofsten et besøk for å høre hans reaksjon på boka og et lite tilbakeblikk. Han var informasjonsdirektør på RA fra 1986 til 2000. En meget sentral periode for selskapet. Det gikk til tider ei kule varmt i media rundt salg av våpen og ammunisjon under hans ledelse.

Omstridt våpen: M72 håndvåpen havnet i El Salvador. Her Birger Hofsten og Sverre G. Aas med våpenet i 1988. Foto OA-arkiv.

Omstridt våpen: M72 håndvåpen havnet i El Salvador. Her Birger Hofsten og Sverre G. Aas med våpenet i 1988. Foto OA-arkiv.

M72 til El Salvador

Hofsten er ved flere anledninger nevnt i boka blant annet fra den omstridte salget av M72 mm til El Salvador i 1989. RA solgte håndvåpenet til USA som havnet på begge sider av frontlinjene i det borgerkrigsherjede landet. Arbeiderbladet var på plass i landet og fotograferte rakettene som var laget på Raufoss. Hofsten måtte krype ned i skyttergrava:

|– Jeg har i mitt virke hatt mye med journalister å gjøre og gjerne en uformell samtale i forkant av selve spørsmålene. I forbindelse med våpensalget til EL-Salvador sa jeg i en fleipete tone at jeg gjerne skulle hatt Johnsen (Øyvind Johnsen var utenriksredaktør i Arbeiderbladet red. anm.) foran meg med en M72 i neven. Det var helt håpløst av en journalist å gjengi dette på trykk når det dreier seg om en fleip, mener Hofsten.

En annen gang dreide det seg om en norsk delegasjon i Nicaragua som rapporterte om sine oppdagelser. Informasjonsdirektøren fleipet nok en gang.

– Jeg sa at når en flokk revolusjonære mennesker med Palestinaskjerf og hasjpipe sitter rundt leirbålet med sine venner, er de nok ekstra redde for at noen skal skyte på dem senere. NRK-journalisten ville gjerne at jeg skulle si det i intervjuet, men han forsto en fleip og gjenga det ikke, sier Hofsten.

Boka passer ikke på Raufoss

Hofsten mener boka begynner bra med den historiske delen. Så synes han det bærer galt av sted:

– De historiske beskrivelsene fra begynnelsen er ok. Etter hvert blir det tendensiøs dreining med ideologiske synspunkter. En politisert beskrivelse av hva man driver med på Raufoss hører ikke hjemme hos befolkningen på industristedet i Vestre Toten. Raufossfolket skal ikke få på seg at de holder kjeft og ikke vil stille kritiske spørsmål om våpenproduksjon. Forfatteren går løs på RA og skader virksomheten slik at den blir mindre viktig. Det er uheldig. sier Hofsten.

Krig er gode tider

Urolige tider i verdensbildet er gode tider på Raufoss?

– Det blir helt feil påstand. I en urolig verden med global spenning ruster vår del av verden opp for å være forberedt til å forsvare seg. I dag er et behov for avanserte våpen som Nammo produserer. Bare se på Russiske militærøvelser og se hva som trengs av moderne våpen for å stå imot disse kreftene. Den utviklingen må man henge med på, ellers er Nammo ferdig som bedrift. Det holder ikke med 7,62 mm patroner som RA og Nammo har produsert i ualminnelige tider samt noen enkle granater. Den teknologiske utviklingen er det dyktige personer ved forsvarsdivisjonen har stått for. Det gjør at Nammo overlever. Bedriften er og har vært et av de flotteste konsern i verden når det gjelder avansert forsvarsteknologi, sier Hofsten.

Våpen på feil sted

Raufoss/Nammo produserer våpen på oppdrag av den norske staten og dens folkevalgte, og har slik sett utført sitt oppdrag på riktig og forsvarlig måte. Men har det vært et dilemma når det dukker opp historier om Raufoss-produserte våpen i konflikter vi ikke ønsker å bli assosiert med?

– Raufoss skal ikke selge ammunisjon til land som er i krig. Det er grunnleggende lovgivning. At det kunne «skeie ut» noen ganger var ikke alltid så lett å forutsi så lenge vi er alliert med USA. Det var ikke Raufoss sin vilje å selge våpen til for eksempel El Salvador eller Nicaragua, sier Hofsten.

Kongelig besøk: Daværende Kronprins Harald besøkte forsvarsdivisjonen i oktober 1986. Foto OA arkiv.

Kongelig besøk: Daværende Kronprins Harald besøkte forsvarsdivisjonen i oktober 1986. Foto OA arkiv.

Fred er ei det beste

– Hva syntes du om boka?

– Jeg har ikke lest alt, men jeg ser tegningen. Han har hengt seg på rester av den gamle tida da kommunister og revolusjonære sto imot overmakta. Nå har de blitt mer husvarme og aksepterte. Innerst inne har de de samme ideologiske grunntankene. Raufoss har heldigvis en ammunisjonsfabrikk som heter Nammo som er skikkelig teknologisk fundert og som den vestlige verden har god bruk for. Når vi ser hva slags makter som rår i verden, må man ha forsvarsmidler. Ingen håper at våpnene noen gang skal bli brukt. Vår verden er brokete på grunn av religiøse og etniske konflikter, maktkamper og revolusjonskamper. Det er uro hele tiden, sier Hofsten.

Etisk dilemma

Etikk og våpenproduksjon – er det forenlig?

– Noen vil alltid gjøre det konfliktfullt. Men jeg mener at forfatter Dag Hoel prøver å skade virksomheten og gjør den mindre viktig. Det er uheldig. Nammo er den bærende bedriften i Raufoss-samfunnet styrt fra Vestre Toten. De andre eierne i industriparken er ifra «Langtvekkistan». Du kan bare spørre hvor mye penger fotballen på Raufoss får tilført fra dem som produserer sivile produkter, sier Hofsten.

Korrupt agent

Hofsten var ved flere anledninger i hardt vær om våpenproduksjonen på Toten. Han husker godt episoden om da engelskmannen og agenten Gordon Foxsley ble avslørt i 1994:

– Foxsley var agent hadde gode forbindelser med RA. Han sørget for at Raufoss fikk kontrakter på håndvåpenammunisjon. Han ble beskyldt for å være korrupt. Dette ble problemer for bedriften og ble en voldsom sak i media. Jeg fikk saken i fanget. Jeg ble oppringt av journalisten Hilde Haugsgjerd (Tidligere journalist i Klassekampen, Arbeiderbladet, redaktør i Aftenposten og Dagsavisen. red anm.) som ville vite hva en agent driver med. Jeg sa at en agent skal fremme mulighetene for å få til et salg ved å skape kontakt mellom leverandør og kunde. Men hun ga seg ikke med å spørre om hva en agent egentlig drev med og utenfor protokoll slengte jeg på en fleip: Du har da el sett en James Bond film. Det handler om brennevin, festing og kvinnfolk, sier han.

 Da tok det helt fyr i Dagbladet med fete overskrifter som «HELT VILT!".

– Jeg var innlagt på sykehuset for et inngrep og mens jeg lå der med halve hue avkutta og full av ledninger kom adm. dir Bjarne Gravdal på sykevisitt med en bærepose med avisutklipp med oppslag og reaksjoner på Foxley saken, sier han.

Hvalfanger-krutt

Bildelselgerne kom fra kontaktmøter i Tyskland å slutten av 90-årene med illevarslende meldinger at kundene ikke ville handle med våpenprodusenter.

– Det la press på ledelsen om å skille konsernets forsvarsproduksjon fra de sivile produktene. Vi hadde utviklet en meget effektiv hvalgranat som drepte dyret umiddelbart. Tyske bildelkunder likte ikke det heller. Produksjonen ble overlatt til andre, sier Hofsten.

Stolte arbeidere

– Man må forstå at alle som bor og har vært delaktig i fabrikken de siste 100 årene har full respekt for det som lages i fabrikken. Vi skal ikke forvente at de fremmer ideologiske betraktninger mot hva som produseres innenfor portene i henhold til norsk lov. Dette er levebrødet til den jevne mann. Det er ingen krigshissere i arbeidsstokken. Markedsføringen overlater man til ansvarlig ledelse som må følge lover og regler i en konfliktfylt verden. Våpen og ammunisjon trenger man der det er konflikter. Hvis ikke Raufoss lager disse våpnene, er det andre land som står klare til å produsere. De er det mange av, sier Hofsten.

 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken