Gå til sidens hovedinnhold

Raufoss industripark – den norske industriens toppidrettssenter

oa mener

Elektrifiseringen er fortsatt i startgropa, men Europa etterspør allerede flere batterier enn leverandørene i Asia klarer å produsere – selv om fabrikkene – og kullkraftverkene går så svartrøyken står. De positive miljøaspektene er åpenbare ved i stedet å kunne produsere på norsk naturkraft. Batteriproduksjon er en av vekstnæringene som kan gi Norge noen av de sårt tiltrengte nye «grønne» arbeidsplassene for framtida, og et verdensmarked å selge til.

Bare den ene fabrikken som Panasonic, Hydro og Equinor nå sonderer terrenget for, anslås å kunne gi rundt 2000 arbeidsplasser. Det vil være verdt sin vekt i gull for den kommunen og regionen som klarer å få en slik etablering hos seg.

Derfor må kommuner, fylkeskommune, NTNU, statlige og private investorer og ordninger nå bare ringe Raufoss-industrien og høre hva de trenger for å nå opp i denne konkurransen.

Raufoss industripark er beskrevet som den norske industriens toppidrettssenter, med rundt 50 bedrifter og 2500 årsverk som alle deltar i produkt-OL hver dag. Derfor følger nasjonale instanser trykket på og i industriparken tett, som et barometer på tilstanden i eksportindustrien.

Nå er en omfattende regulering av industriparken i gang, og i denne prosessen vil grunnen beredes for å kunne by fram fiks ferdig tomt til en framtidig batterifabrikk. Det vil etter alt å dømme i framtida gå flere tog enn dette fra Panasonic. Men det er snakk om en virkelig enorm investering og etablering, som i tillegg til ringvirkninger og arbeidsplasser ville befeste Raufoss-industriens ledende posisjon.

Vestoppland har ingen industrisatsende investorer på linje med Bjørn Rune Gjelsten, som har bidratt stort til etablering av Sørlandets første batterifabrikk. Derfor må industrien på Raufoss og deres samarbeidspartnere i seg selv skape tiltrekningskraften som gjør industriparken attraktiv for nyetableringer. Det gjør de godt.

Men aktører og etableringer av denne størrelsen vil også ønske seg forutsetninger som industrien ikke rår over, som politiske og økonomiske incentiver. Det krever vilje og samarbeid.

Men batterifabrikken er mye nærmere nå enn Fredrik Hauges visjon fra Ringsaker-seminaret i 2918. Dette kan faktisk være mulig å få til.

Kommentarer til denne saken