Gå til sidens hovedinnhold

Raufoss -industrien og NTNU vil bidra med tilflytting

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg viser til innlegg i OA 31. mai, der Einar Busterud skriver: «Hvem skal betale og bemanne sykehusene i Innlandet? «Han viser også til en statistikk som er basert på at i 2030 vil aldersgruppen 16–18 år i Innlandet være redusert med 11,4 %. Hamarregionen -0,7 %, Lillehammerregionen -7,5 % og Gjøvikregionen -15,6 %.

Aldersgruppene Einar Busterud viser til i 2030, er elever ved videregående skoler. Flere av disse elevene, vil etter all sannsynlighet, søke seg til høgskoler og universiteter utenom Hamar, f.eks. NTNU Gjøvik. En høgskole- og universitetsutdanning tar normalt 3 til 6 år.

Einar Busterud viser også til prosjektrapporten fra COWI, hvor et av hovedpoengene er: «Den viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten er medarbeidere og ledere». Slik sett vil ikke 16–18 åringene i 2030 være relevante medarbeidere og ledere på flere år.

Ser en på utdanningsretningene på NTNU Gjøvik, blir studenter som starter studier høsten 2021 med studieretninger innen helse (Ergoterapi, Medisin og helsevitenskap, Nasjonal paramedic, Paramedisin, Radiograf, Sykepleie mfl.), sikkerhet, økonomi og administrasjon, og innen flere tekniske fagområder, bli de som blir attraktive søkere til stillinger i 2030 ved Mjøssykehuset ved Moelv.

I tillegg har NTNU Gjøvik, blant annet videreutdanningstilbud innen helsesektoren: Anestesisykepleie, Intensivsykepleie, operasjonssykepleier, Palliativ omsorg m fl. NTNU Gjøvik er med i mange internasjonale og egne nasjonale forskningsprosjekter innen sine fagområder, som vil gi nye arbeidsplasser og unik kompetanse til bedrifter eks. også i Innlandet. I tillegg er det meget attraktive søkere med god utdanning, lang erfaring og praksis ved dagens sykehus i Innlandet, som er meget attraktive til stillingene ved Mjøssykehuset fra 2030. Det blir etter min mening, «snevert» og kun vise til 16–18 åringer i 2030.

Raufoss -industrien, Universitetet NTNU Gjøvik (fusjon med NTNU Trondheim 2016) og kompetansebedrifter, som i dag rekrutterer ansatte fra alle verdensdeler, vil bidra med tilflytting til Opplandssiden. Arbeidstakere etablerer seg med sine familier, og det vil medføre befolkningsvekst i alle aldersgrupper fram mot 2030.

For å få en sammenlikning av befolkningsutviklingen, kan en se mot Tromsø. Universitetet i Tromsø ble åpnet i 1972. Ifølge SSB sin statistikk, var folketallet i kommunen 39.960 innbyggere i 1972. Fra 1. kvartal 2021 er det 77.318 innbyggere i Tromsø. Hovedårsaken til den store innbyggerøkningen i Tromsø er at Tromsø ble en Universitetsby fra 1972. Universitetet er en «magnet» for kompetansebedrifter og Universitetet kommer med stadig nye utdanningstilbud og forskning tilpasset tiden en er i. Dette fører også til at kompetansebedrifter etablerer seg i Tromsø, og nye innbyggere kommer til.

Dette vil også komme til å skje i Gjøvik, som i dag er den eneste universitetsbyen i Innlandet. Mjøsbyene hadde pr. 1. kvartal 2021 ifølge SSB disse innbyggerantall: Hamar: 31509 Gjøvik: 30395 Lillehammer: 28493. En ser at det i dag er liten forskjell på antall innbyggere i de tre Mjøsbyene. Det planlagte Mjøssykehuset på Moelv, vil etter planen være klart til bruk i 2030. Det burde ikke være noen bekymring for rekrutteringen til de mange kompetansestillingene ved dette sykehuset. En attraktiv kompetansebedrift, som et hovedsykehus på Moelv vil bli, gir mange søkere til de attraktive stillingene. Det blir antakelig større press på kommunene i Innlandet for å legge til rette for boligbygging og næringsutvikling, for å motta alle de som ønsker å etablere seg og arbeide i Innlandet. Reisetiden fra de tre Mjøsbyene til det planlagte Mjøssykehuset på Moelv, vil være akseptabel fra alle de tre Mjøsbyene. Slik sett vil befolkningen i alle de tre Mjøsbyene og regionene Einar Busterud viser til, bidra til å betale og bemanne sykehusene i Innlandet.

Kommentarer til denne saken