Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Rapport fra Tellus 15. oktober 2021, klokka 07.45 (Politisk kvarter P2): Lederen for det neste største opposisjonspartiet, og tidligere minister i landet Norge, et av verdens rikeste land, med en av klodens høyest utdannete befolkninger og et av klodens høyeste klimagassutslipp per capita, kritiserer regjeringer for klimatiltak som ikke virker.
Burde hun ikke være tilfreds, siden hun benekter at klimaendringene er menneskeskapt?
Den nyutnevnte klima- og miljøministeren, fra landets største parti, forsikrer både at drivstoffprisene skal gå opp og at de skal gå ned, og virker i det hele tatt beskjemmet over den nye regjeringens planer for å redusere klimagassutslippene. Første dag på landets viktigste jobb - hvorfor så beskjeden, hvorfor så beklemt?
Kommentar fra dikteren:
Jeg ser på de høie stabler av rapporter,
jeg ser på de tusende valgløfter
jeg ser på det fjerne utslippsmål
Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Hvor været blir varmt og tungt.
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …
Nei, gamle dikter Obstfelder, du er ikke kommet på feil klode, du er på kloden som er menneskenes eneste hjem. Men jeg føler, 15. oktober 2021 klokka 07.45, at den politiske klokken har stoppet en gang for rundt 40 år siden, og at våre ledende politikere lever i feil tid. En tid da kunnskapen om klimaendringer ennå var usikker og mangelfull, og at en politisk diskusjon som kunne virket rimelig den gangen, i dag virker skremmende og og håpløs, skremmende håpløs.