Gå til sidens hovedinnhold

Psykiatri ved SIs hvite elefant

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helse sør-øst godkjente i 2019 at framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet kunne endres. Konkret førte dette til et endret målbilde, men fortsatt med mål om samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling i et nytt akuttsykehus. Bakteppet finnes i nasjonal helse- og sykehusplan for perioden 2016 – 2019 som i det vesentlige omhandlet sykehusstruktur. I tråd med regjeringens sentraliseringsideologi var vurderingen at framtidens sykehus i størst mulig grad burde samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Slik samlokalisering er til nå utprøvd i fullskala av Sykehuset Østfold, Kalnes, men har det gitt gode resultater?

I 2018 gjennomførte Sivilombudsmannen to tilsyn, et ved psykiatriske sikkerhetsseksjoner og alderspsykiatrisk ved Kalnes og et ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Reinsvoll. Funnene var diametralt motsatte og meget nedslående hva angikk Kalnes. Fra noen av funnene Sivilombudsmannen gjorde, ved det helt nye sykehuset på Kalnes, siteres:

Mye og langvarig bruk av belter og manglende tvangsvedtak

Lokaler som er lite egnet til god pasientbehandling

Manglende kunnskap og interesse om tvangstall

For streng kontroll av pasienters kontakt med omverdenen

Ved alderspsykiatrisk avdeling ble det til overmål konstatert at det var avdelingsledelsen som ikke viste interesse for tallene rundt beltebruk og tvangsmidler. Etter en omfattende behandling (tre runder og tre år senere) har Sivilombudsmannen nå, i 2021, lukket saken.

Hva så med Reinsvoll? Etter et uanmeldt tilsyn til avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Reinsvoll ultimo februar skrev Sivilombudsmannen:

Flere sider av driften av avdelingen framsto som et eksempel til etterfølgelse for andre sykehusavdelinger i det psykiske helsevernet.

I en egen ramme i regjeringens sykehusplan (2016 -2019) uttrykker ledelsen ved Kalnes store forventninger til samlokaliseringen: «Samlokaliseringen gir mulighet til å legge bak oss slike fordommer og mystikk som fortsatt knyttes til mennesker med psykiske lidelser og den behandlingen de trenger. Løsningen har fått bred støtte fra brukere, brukerorganisasjoner og publikum». Et noe mer blomstrende utsagn var å finne i Byggeindustrien (2015) «Helende arkitektur i grønne omgivelser der funksjonelle og robuste løsninger med fokus på pasienter og personale gir et helhetlig anlegg for spesialisthelsetjenesten for Østfolds befolkning»

Disse ordene fra 2015 står i grell kontrast til realitetene slik Sivilombudsmannen beskriver dem:

Atriet framsto som mørkt og lite trygghetsskapende.

Fellesområdet inne i seksjonene hadde hvite og sterile flater.

Seksjonenes fellesområder framsto som for små

Skjermingsenhetene besto av ett stort rom, med et eget lite innburet lufteuteområde.

Alle skjermingsrommene hadde senger med ferdig monterte remmer til belter

Aktivitetstilbudet framsto som lite

Et pennestrøk i Brumunddal er nå nok til å utløse nedlegging av Reinsvoll og Sanderud, to velfungerende institusjoner. Det kan ta 10 år, kanskje 20 å bygge miljøet opp igjen. I tillegg har Sykehuset Innlandet så langt ikke sannsynliggjort at det vil klare å rekruttere fagpersonell til et sted ved Mjøsbrua.

Innlandets kommunepolitikere kan umulig ha vært kjent med Sivilombudsmannens Kalnes-tilsyn da de ga sin støtte til samlokalisering. Eller? Sivilombudsmannens funn er ikke omtalt i de sentrale grunnlagsdokumentene, men burde være kjent i Brumunddal.

Kommentarer til denne saken