Gå til sidens hovedinnhold

Psykiatri og sykehus: Vi frykter våre pasienter faller utenfor

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som følge av Nasjonal helse og sykehusplan og på veien inn i Mjøssykehuset, blir det samlokalisert psykiatri i Innlandet. På veien mister vi sykepleierkompetanse pasientene ikke har råd til å miste. Sykepleiere i hele Innlandet har viet livet til å jobbe med psykiatriske pasienter, og blitt eksperter på det. Kompetanse fra eksempelvis Gudbrandsdalen og Aurdal har gått tapt i forbindelse med nedleggelser av veletablerte døgntilbud i overgangen til mer poliklinisk fokus. Nå står vi i fare for å miste kompetanse fra Vestoppland, Lillehammerregionen og andre ved å endre sykehusstrukturen til noe som tvinger sykepleierne til å bruke sin ekspertise på andre felt og yrker.

Videre håndtering av prosessen vil være avgjørende for å bevare denne livsviktige kompetansen. Medvirkning, informasjon, færre omstillinger, kutt og mer tid og ressurser til å utvikle faget er viktig for å bevare kompetanse. Det er avgjørende at avgjørelsene tas med denne kompetansen og faget i fokus, også psykiatrien.

Det var 500 færre døgnplasser i HSØ i 2019 enn i 2013 og vi har gjennomført 582.135 flere polikliniske konsultasjoner. Virksomhet som gir hjelp der pasienten bor er viktig. Kommunene skal rustes opp til å gi god psykiatrisk helsehjelp i eget hjem. Sykepleierne melder at det fremdeles er langt dit. Vi trenger et robust og sterkt psykisk helsevern, som bygges opp og satses på inn i fremtiden, men vi opplever at det bygges ned viktige deler av tjenesten for å få til overgangen til mer poliklinisk fokus.

Sykepleiere ser samtidig en økning av psykiske lidelser blant annet som følge av pandemien, manglende sosial kontakt og mindre kontakt med hjelpeapparatet. Dette gjelder også barn, ungdom og unge voksne. Et helhetlig tilbud er viktig for å ivareta og møte deres behov og hjelpe dem tilbake til livet. Utadgående tjenester er en viktig del av en psykiatrien, men det gjør ikke døgnbehandling overflødig.

Sykepleiere merker presset på å få skrevet ut pasientene til kommunene fortere. Det oppleves at pasientene er dårligere ved innleggelse og at det derfor tar lengre tid å stabilisere og hjelpe dem til å bli rustet til å leve et verdig liv, om enn for en kortere periode. Vi er redd våre pasienter, de som trenger intensivbehandling og trygge terapeutiske relasjoner for å bygge opp igjen funksjonsnivå og helse, faller utenfor ved en for stor reduksjon av døgnplasser. Noe vi frykter har skjedd.

Psykisk helsevern har pasienter i akutt behov for helsehjelp, som kan være en fare både for seg selv og andre. Disse pasientene blir oftere og oftere møtt av politiet når de er som dårligst. Behandling av disse pasientene ser ut til å ta lengre tid enn det som betegnes som effektivt. Det er en økning i pasienter som er dømt til behandling. Vi sykepleiere vet at god behandling gir gode resultater for rehabilitering til samfunnet, men det fordrer bruk av ressurser, senger og kompetanse.

Pasientrom, uteområder og utforming av bygg har stor betydning for behandling. Vi sykepleiere vet at tilrettelagt aktivitet, fysisk aktivitet og ro er avgjørende for bedring og lindring under både frivillige og tvangsinnleggelser. Dette er vi gode på og fikk det bekreftet da det i 2018 kom en rapport fra sivilombudsmannen som beskrev bekymringer for gjennomføringen av verdig skjerming og tvangsbehandling på landsbasis.

Sivilombudsmannens rapport fra SI-Reinsvoll fra samme år viser ett annet resultat. Vi blir trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. Bruken av uteområde og aktivitet med friheten dette gir blir blant annet trukket fram her.

Når det nå planlegges ny sykehusstruktur er det viktig å ta med at vi har pasienter i psykisk helsevern som skjermes fra andre av ulike grunner, blant annet for å bevare egen verdighet og identitet også etter sykdomsepisoden. Vi frykter at pasientene må «luftes» i luftegårder eller bak gitter til alles skue, eller ikke få komme ut, og at det derfor må benyttes mer medikamenter og tvang dersom de fysiske forholdene i ny struktur ikke legges til rette for tilbud for fysisk aktivitet, frisk luft og skjerming ute - slik de har tilbud om i institusjonene i Innlandet i dag.

For å ta psykiatritilbudet inn i fremtiden har vi sykepleiere kompetanse til å komme med perspektiver og meninger og sammen med andre profesjoner og politikere utvikle et helhetlig tilbud. En fremtidig sykehusstruktur som investerer i den psykiske helsen til befolkningen i Innlandet kan fort vise seg å bli en svært lønnsom investering.

Kommentarer til denne saken