Fortellingen om at PBL ikke vil gi barnehageansatte konkurransedyktige pensjonsvilkår, er like meningsløs som den er feil. Private barnehager har i dag tilbud av minst like høy kvalitet som kommunale barnehager.

Skal private barnehager fortsatt være i stand til å konkurrere om de beste ansatte, er de avhengige av å kunne tilby like gode lønns- og pensjonsvilkår. Det har de i dag. Og det skal de ha også i fremtiden.

I et innlegg i Oppland Arbeiderblad tegner fylkesleder Thore Johan Nærbøe i Utdanningsforbundet et misvisende bilde av bakgrunnen for barnehagestreiken. Fortellingen er feilaktig, ikke minst når det gjelder PBLs ordninger og ambisjoner på pensjonsfeltet.

Pensjonsutbetalingene som følger med de ansattes arbeidsforhold, består av to deler: En stor del som kalles tjenestepensjon og en mindre del som kalles AFP.

Tjenestepensjonen i PBL er bransjens aller beste. Det spares 7 prosent (8,07 prosent for kvinner) til alderspensjon. Ordningen er livsvarig og kjønnsnøytral, og den gir atskillig bedre ytelser enn offentlig tjenestepensjon.

For de yngste ansatte, med lang opptjeningstid, vil det utgjøre mange titalls tusen kroner i året i bedre tjenestepensjon for dem som har arbeidet i en PBL-barnehage.

Så er vi enige om at den andre delen, PBLs AFP-ordning, som i dag er en ren tidligpensjonsordning, er moden for en modernisering.

Men, mens Nærbøe hevder at PBL ikke vil gi ansatte en pensjon tilsvarende det man har i det offentlige, går det frem av dokumentasjonen fra årets tarifforhandlinger at PBL har foreslått nettopp dette: «Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter fremforhandles en framtidig helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.»

Hovedårsaken til at meklingen i årets oppgjør ikke førte frem, er at fagforeningene har stilt krav om at PBL fra 2023 avvikler sin egen AFP-ordning og går inn i fellesordningen for privat AFP. En slik overgang ville hatt en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Dette er alene over en milliard kroner mer enn et lønnsoppgjør på nivå med kommunal sektor ville kostet.

Det ville det være uansvarlig av PBL å akseptere kravet.

  • For det første ville engangskostnaden hatt fatale følger for mange barnehager som allerede sliter med å få endene til å møtes. Hvert år går én av tre private barnehager med underskudd.
  • For det andre er det høyst uvisst hvordan fellesordningen kommer til å se ut etter at NHO og LO er ferdig med reforhandlingen om den, sannsynligvis i 2024.
  • For det tredje ville det gitt en skjevhet i pensjonsutbetalingene mellom ulike årskull som ingen ville mene er rimelig.

Fagforeningene i sektoren hevder at de streiker for lik pensjon uavhengig av hvilken barnehage du jobber i. Dette er et krav som vi også kunne stilt oss bak.

Men realiteten i kravet er det motsatte. En lik AFP på toppen av en mye bedre tjenestepensjon, ville gitt ansatte i PBL-barnehagene vesentlig bedre vilkår enn det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.

Det har ikke barnehagene rygg til å bære.