Gå til sidens hovedinnhold

Prioriter våre syke og svake

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne påminnelsen burde være helt unødvendig, men Gjøvik-rådmannens forslag til innstramminger viser at den dessverre trengs: Innsparinger må ikke først og fremst ramme de syke og svake, slik rådmannen utrolig nok vil når han går inn for å nedlegge demensavdelingen ved Haugtun Omsorgssenter. Tvangsflytting av denne gruppen er et feigt angrep på folk som ikke er i stand til å forsvare seg. Det er skammelig, ynkelig og må forhindres!

Ikke et vondt ord om Biri, men mennesker med demens trenger stabilitet og trygghet, ikke oppbrudd og utrygghet og mindre kontakt med sine nære og kjære, noe som vil bli konsekvensen når gamle pårørende påføres betydelige praktiske transportproblemer.

Jeg ser at rådmannens forslag får fortjent motbør også fra pleiefaglig hold. Med andre ord er det tydeligvis ikke slik at han i denne saken har søkt støtte hos dem som kjenner pasientenes situasjon og behov best. Nei, nedleggelsen og flyttingen vil han gjennomføre på tross av faglige råd.

Jeg er skremt over slike holdninger, og blir opprørt når jeg ser at kommunen glatt har ødslet bort millioner av kroner på rene unødvendigheter. Store beløp er tapt på innkjøp av landbrukseiendommer som vi innbyggere ikke har bruk for, og meningsløse investeringer er gjort, og gjøres fortsatt, på omlegginger av gatenettet som bare har som konsekvens at trafikkforholdene blir vanskeligere og farligere.

Tøysete endringer med opparbeidelse av såkalte miljøgater, montering av blomsterurner midt i gata, anleggelse av sykkelgater som nesten ingen bruker som skaper hindringer for ambulanser og andre utrykningskjøretøy er det penger til, men ikke til opprettholdelse av helt grunnleggende tilbud til våre syke og hjelpetrengende. Det er skammelig.

Når tidene er vanskelige og ressursene for få, må pengene selvsagt brukes der de trengs mest, og ikke ødsles på unødvendig fjas.

Til alt overmål hører jeg at den famøse flyttingen av demensavdelingen til Biri også vil medføre at antall plasser blir færre. Dette skjer altså til tross for at prognosene sier at behovet for demensplasser vil øke. Jeg undres hvordan rådmannen kan forsvare dette forslaget.

Mitt familiemedlem med demens tok i hvert fall til tårene da jeg fortalte om hvilke planer byens rådmann har slått til orde for.

Jeg vil til slutt få minne om at det er nettopp dem rådmannen nå vil tvangsflytte rundt i kommunen vår, som har vært med å bygge opp denne fine byen vår. De har ikke fortjent å bli kasteballer på livskvelden.

Jeg håper at de folkevalgte, som jeg gjennom et langt liv har vært med og stemt fram, har så mye forstand og sunn fornuft i behold at de finner andre løsninger enn dem rådmannen går inn for. Det finnes nemlig andre måter å budsjettere på enn å gå løs på dem som er svakest. De syke skal ikke rammes, men hjelpes!

Tilslutt vil undertegnede med familie takke ansatte ved demensavdelingen på Haugtun for all god hjelp og støtte. Dere er fantastiske!

Kommentarer til denne saken