Terrorens hensikt er å skape frykt i så stort omfang at det påvirker handlinger og politikk. Uavhengig av motiv, var det nettopp dette som skjedde natt til lørdag. Pride-markeringen i Oslo ble avlyst av sikkerhetsmessige årsaker, etter at to ble drept og mange flere såret i masseskytingen utenfor et utested kjent som samlingspunkt for homofile i hovedstaden.

Sjokkbølgene har nådd ut til en hel verden. Uavhengig av hvilket motiv gjerningspersonen etter hvert oppgir, har masseskytingen gjort mange redde. Fordi den skjedde der den skjedde, på det tidspunktet den gjorde – med de spekulasjonene som går om siktedes tilknytninger, vil mange skeive oppleve at det var et angrep rettet mot dem. Ikke hva den enkelte mener politisk eller hva man gjør, men hvem man innerst inne er. Det er personlig. Og det er en skremmende tanke at noen kan hate deg så intenst at de kan få seg til å begå terrorhandlinger.

Derfor var det trist at terroraksjonen lyktes i å skape så stor frykt, at Norges største politiske markering ble avlyst av sikkerhetsmessige grunner. Mer enn noen gang var det denne dagen behov for et tog å gå i, for å vise støtte, solidaritet og fellesskap som motsvar til terrorismen. Derfor var det rørende å se den spontane markeringen av flere tusen som gikk den samme ruta som Pride-opptoget skulle gått, og viste verden at de ikke lar seg stanse av terror.

Fordi Oslo Pride skulle i år feire hvor langt vi er kommet. 50 år er gått siden forbudet mot sex mellom menn ble opphevet, og det er 45 år siden homofili ble avskaffet som diagnose i psykiatrien. Den norske staten sluttet å legge seg opp i hvem man ville gifte seg med tilbake i 2008, og de siste årene har skeive mennesker og karakterer blitt mer synlige både i politikken, idretten, i TV-serier, musikken og litteraturen. Og bare to dager før Oslo Pride gikk regjeringen inn for å forby homoterapi.

Terroren i Oslo kan uansett motiv ikke få overskygge denne samfunnsutviklingen. Fordi verden trenger så definitivt mer kjærlighet – ikke mindre.