Gå til sidens hovedinnhold

Uenighet om funksjonene til politihuset

Artikkelen er over 4 år gammel
For abonnenter

Det drøftes fortsatt hvilke funksjoner som skal inn i politihuset i Gjøvik etter reformen.

Nye begreper

Det framgikk av politiets informasjon til blant andre ordførerne i Oppland og Hedmark på to seminarer tidligere denne måneden.

Kommunene har uttalerett om flere sider av den såkalte nærpolitireformen, men deres reelle innflytelse er begrenset.

– Det eneste vi egentlig kan påvirke er lokaliseringen av lensmannskontorer, sa Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg til Oppland Arbeiderblad sist uke.

Han bemerket at han synes omorganiseringen er kompleks. Slik framstår den også i det skriftlige materiellet politiet presenterte på seminarene, og som OA har kopier av.

Nye og viktige begreper i Innlandet politidistrikt er imidlertid geografiske driftsenheter (GDE) og funksjonelle driftsenheter (FDE).

Kniver om faggrupper

Det beskrives at GDE får ansvaret for tjenesten i deler av politidistriktet, og at de kan omfatte flere lensmannskontorer og politistasjoner. Det er da naturlig å tenke seg de gamle politidistriktene som utgangspunktet for slike enheter – og med de gamle politihusene som «lokale hovedbøler».

FDE skal på sin side ivareta fellesoppgaver for hele distriktet, med fagansvar på flere ulike områder. OA er kjent med at det pågår en viss «kamp» om lokaliseringen av disse enhetene. For eksempel synes Bjørn Iddberg at en seksjon for datakriminalitet bør legges til Gjøvik, fordi det finnes kompetanse på feltet hos blant andre NorSIS og NTNU.

Allerede samlokalisert

GDE ligger under politidistriktets hovedsete i «hierarkiet», og skal ifølge planverket være selvstendige i størst mulig grad.

Nederste nivå, underlagt GDEs kontroll, er lensmannsdistriktene og politistasjonsdistriktene. De kalles nå tjenesteenheter. Plasseringen av disse skal altså kommunene være med og bestemme.

I Vestoppland er for så vidt mye gjort på det området allerede. Daværende politimester Johan Martin Welhaven gjennomførte endringer i lensmannsstrukturen for å komme reformen i møte. I Valdres er politiet samlet på Fagernes, i Land er de samlet på Dokka.

Størst i landet

Sammenslåingen av politiet i hele Oppland og Hedmark har gitt landets største politidistrikt i geografisk utstrekning. Arealet er over 52.000 kvadratkilometer.

Innbyggertallet er i underkant av 378.000, men over halvparten er bosatt i Mjøsområdet. Med bykommunene Gjøvik, Lillehammer og Hamar er også kriminaliteten «tettest» her.

Selv om distriktet er størst i areal og har tre byer, er ikke politiets ressurser i nærheten av toppnivå. Det påpekes i infomateriellet om den nye organiseringen. Politiet konstaterer at økonomien er trang og bemanningen liten. Polititettheten er på lave 1,36 per 1000 innbyggere.

Patruljene etterforsker

Å øke bemanningen i særlig de befolkningstette områdene i distriktet anses nødvendig. Samtidig er dette en nærpolitireform. Målet er at politiet skal være mer synlige overalt, og at responstida skal være akseptabel overalt. Da kan ikke utrykningen skje fra mjøsområdet hvis forbrytelsen skjer på Filefjell eller Tolga.

Politiet erkjenner at ressursmangel og avstander er og blir problematisk. Et delmål i reformen er at mer politiarbeid skal utføres «på stedet», av patruljen som kommer først fram. De skal dra etterforskningen godt i gang der og da, med blant annet sporsikring, lydavhør og journalføring.

Kommentarer til denne saken