DEBATT: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ikke mye å rope hurra for når det kommer til kjønnsbalansen i kommunestyrer i Oppland etter høstens valg. Men minst tre lyspunkt er det, og de er det verdt å glede seg over!
Høstens valg ga økt representasjon av menn i kommunestyrene i Oppland, fra 59 til 60 prosent. I motsetning til resten av landet der andelen ordførere som er kvinner har økt, står Oppland på stedet hvil.
Likevel er det tre lyspunkt, tre kommuner som skiller seg ut: Lesja, Øyer og Nord-Aurdal. De skiller seg ut fordi det er flertall av kvinner i kommunestyret og fordi de har ordfører som er kvinne. Vi gratulerer! Lesja har 58,8 prosent kvinner i kommunestyret, mens Øyer og Nord Aurdal har 52 prosent kvinner. I resten av kommunestyrene i Oppland er det flertall av menn.
I Oppland er seks kommuner nå styrt av kvinner. I tillegg til de tre nevnte er Etnedal, Vågå og Østre Toten. Det gir en kvinneandel på 23, mens 77 prosent av ordførerne er menn. I nabofylket Hedmark har valget gitt et helt annet resultat: 45 prosent av kommunene har nå kvinne som ordfører, om lag det dobbelte av Oppland.
Samtidig som det er få ordførere som er kvinner i Oppland, står det heller ikke bra til med kjønnsbalansen i kommunestyrene for øvrig. De seks kommunene Nord-Fron, Sel, Skjåk, Søndre-Land, Vang og Vestre-Slidre har alle mer enn 70 prosent menn som kommunestyrerepresentanter. Det er dramatisk dårlig, kanskje særlig fordi de fleste av disse kommunene ønsker seg økt bosetting og helst tilflytting av flere unge barnefamilier. Er det positivt for omdømme når kvinnene i såpass liten grad er representert blant de folkevalgte?
Mer enn halvparten av kommunene i Oppland har mer enn 60 prosent menn i kommunestyret. Dette innebærer at det er vanskelig for kommunene å oppfylle krav om kjønnsbalanse i likestillingsloven ved sammensetning av formannskap, komiteer og hovedutvalg. Blir de gode framtidsretta tankene tenkt når kommunestyret, komiteer og utvalg ikke speiler mangfoldet i befolkningen?
Hva har de gjort i Øyer, Lesja og Nord-Aurdal? Jeg kjenner ikke alle detaljer, men det viktigste er selvsagt at partiene nominerer kvinner på topp. For at flere kvinner kan bli ordførere må også noen ordførere som ikke er født kvinner tre til side og si nei til gjenvalg. Det er ingen enkel avgjørelse, men helt nødvendig for å få flere kvinner i politiske maktposisjoner.
Videre er det behov for systematisk og langsiktig arbeid i kommunene og partiene; sette likestilling på dagsorden, bygge opp kronprinsesser og styrke nettverket mellom kvinner i politikken slik at de velger å fortsette i kommunestyrer. Og når neste nominasjonsprosess kommer, kan partiene kan gjerne forhåndskumulere flere kvinner enn menn, for å sikre at de blir valgt inn og dermed bedre kjønnsbalansen i kommunestyrene i Oppland.
Det er et demokratisk problem hvis kvinner ikke har de samme mulighetene i politikken som menn. Målet må være jevnere fordeling av goder og byrder mellom kjønn fordi det er rettferdig at kvinner skal kunne delta på lik linje med menn der beslutninger tas. Kvinner kan ha andre erfaringer enn menn, og kan derfor tilføre politikken nye perspektiver og sette nye temaer på dagsorden. En viktig og nødvendig ressurs for kommuner med stor fraflytting for eksempel. I tillegg er det viktig at kvinner er til stede i politiske forsamlinger for å fremme sine interesser. Ikke fordi alle kvinner har felles interesser, men fordi de kan ha andre interesser enn menn.
Argumentene for bedre fordeling av makt mellom kjønnene er for øvrig like viktige og like gjeldende for alle andre perspektiver av mangfold vi ønsker skal speiles i kommunestyrer og politiske maktposisjoner i samfunnet. Hvis alle i et kommunestyre tenker like tanker, blir få nye tanker tenkt. Mangfold i politiske organ er avgjørende for kvaliteten på beslutningene som fattes, og viktig for å bidra til å styrke demokratiets legitimitet. Derfor er det på sin plass å bidra til at mangfoldet i en kommune blir speila i sammensetningen av kommunestyret, både av hensyn til kjønn og alder, men også etnisitet, bosted, funksjonsevne, religion og seksuell orientering.
Likestillingssenteret har hatt flere demokratiprosjekter for mer likestilte kommuner, og er behjelpelig med kurs i kommunikasjon og hersketeknikker og likestillingskurs for ledere og politikere kommuner som ønsker det. For vi er interessert i samarbeid for å få mer likestilt demokrati og bedre mangfold og bredde i Opplands kommunestyrer i framtida.